Helsegevinst gjennom uforutsigbare tider – mer enn munnbind og avstand

23 desember, 2021

Mennesket er et sosialt vesen avhengig av kontakt og samspill med andre for å overleve. Isolasjon og ensomhet gir grobunn for sykdom og død. Restriksjoner i forbindelse med koronapandemien utgjør i seg selv en alvorlig trussel for liv og helse.


Ensomhet gir grobunn for sykdom

Menneskene er ikke skapt for å være alene. Vi er sosiale vesener som er avhengig av kontakt med andre for overlevelse og trivsel. Forskning viser at ensomhet disponerer for utvikling av både mental og kroppslig sykdom. Eldre mennesker er mer sårbare enn yngre. Det samme gjelder for de som allerede strever med kroniske helseutfordringer.

Ensomhet og sosial isolasjon hos eldre mennesker er allerede før pandemien en økende folkehelse utfordring, med stadig flere eldre i risiko for utvikling av demens og andre alvorlige medisinske tilstander.


Gjennom krevende periode med mye usikkerhet, forsøker vi å normalisere livet så langt som mulig. Vi kan ikke bare «holde ut», for livet vårt er nå, vi vet ingenting om morgendagen.


Vi følger helsemyndighetenes retningslinjer, men bruker ikke tiden foran nyhetsskjermen. I media er korona hovedtema dagen lang, med nye tall om antall smittede og alvorlig syke på respirator. Hvis dette blir vårt fokus, skaper det frykt og fortvilelse, etter hvert håpløshet og sykdom.


Mennesker som er engasjert i meningsfulle aktiviteter og samspill med andre, kan ha bedre humør og leve lengre med god helse. Meningsfylde og fellesskap gir livsglede og helsegevinst.


Lys, rytmer og regelmessighet

Korona pandemien gir store utfordringer og ulike restriksjoner påvirker hverdagen vår på en uheldig måte. En rekke tiltak som karantene, isolasjon og ”sosial distansering” er gjennomgripende i livene våre. Tiltakene kan være nødvendige for å begrense spredning av virus og hindre at helsevesenet overbelastes. Samtidig påvirker det faktorer som normalt fremmer og stabiliserer den mentale helsen vår. Det er viktig å holde gode rutiner og regelmessighet i hverdagen. Husk at situasjonen ikke er håpløs!


Lyset er regulator for den indre biologiske klokken, som igjen sørger for likevekt og balanse i livsviktige prosesser som metabolisme og hormonproduksjon. Hormonsystem, nervesystem og immunsystem samarbeider og påvirker hverandre gjensidig. Dersom det blir ubalanse i ett system, påvirker det den helhetlige helsen vår, både fysisk og psykisk.


Tapet av normale rutiner som å gå på jobb hver dag, hobbyer eller sosial kontakt, gjør det vanskeligere for kroppsklokkene å holde seg ”på tiden” eller i balanse. Ubalanse i kroppsklokkene kan føre til symptomer som vi vanligvis opplever ved jetlag eller etter å ha arbeidet nattskift. Det kan være tap av matlyst, mangel på energi, søvnproblemer, tretthet eller nedstemthet. Ved å opprettholde regelmessige rutiner hjelper vi å stabilisere urverket i den biologiske klokken.

Spill på lag med egen rytme og biologiske klokke

  1. Rutiner og regelmessighet
    Gode rutiner hjelper til med å strukturere dagen og stabilisere kroppsklokken. Sett opp faste tider for vanlige gjøremål, for eksempel å snakke med venner på telefon, treningsøvelser, avspenning eller matlaging. Gjør disse aktivitetene på samme tid hver dag. Timeplan kan være et nyttig verktøy.
  1. Dagslys
    Tilbring tid ute hver dag, spesielt tidlig om morgenen. Kroppsklokken vår må «se» lyset om morgenen for å vite «hva klokken» er. Dagslyslampe kan være et nyttig verktøy!

  2. Fysisk aktivitet og hjernetrim
    Utfordre kroppen din og vær aktiv hver dag, ideelt sett på samme tid hver dag. Utendørsaktivitet gir samtidig lys og frisk luft.

  3. Kosthold og måltid
    Variert kosthold og regelmessige måltid til samme tid hver dag. Selv om vi ikke er sultne, er det uansett klokt med en liten matbit til fastsatt tid. Ikke hopp over frokosten.

  4. Sosial kontakt
    Viktig selv under sosial distansering og spesielt under isolasjon. Søk sosial kontakt ofte, slik at du kan utveksle tanker og følelser med andre. Videochatter og telefon er bedre enn å bruke tid på å serve gjennom nyheter og sosiale medier. Planlegg kontaktpunkter med andre mennesker til samme tid hver dag.

  5. Hunden er menneskets beste venn og «beste medisin»!
    Mange studier har vist at kontakt med – og ansvar for kjæledyr er helsefremmende. Kontakt med hunden stimulerer følesansen i huden og gir økt produksjon av velværehormonet oxytocin. Det gir avspenning, velvære og bedre humør, blodtrykket reduseres og immunsystemet styrkes. Tur med hunden gir fysisk aktivitet, sosial kontakt, frisk luft og lys, i tillegg til naturopplevelser. Kjæledyr motvirker ensomhet og hjelper oss å strukturere dagen, med rutiner, regelmessighet og god døgnrytme.

  6. Søvn og døgnrytme
    Unngå å sove på dagtid. Hvis vi må ta en hvil, prøver vi å begrense til 30 minutter og unngår ettermiddag og kveld. Soving på dagtid kan gjøre det vanskeligere å sovne om kvelden og kan også forringe søvnkvaliteten. Regelmessig døgnrytme er viktig, gå til sengs og stå opp til samme tid hver dag. Den naturlige døgnrytmen er individuell.

  7. Skru av skjermer om kvelden
    Unngå sterkt lys og spesielt blått lys, om kvelden. Dette gjelder dataskjermer og smarttelefoner. Lyset fra det blå spekter hemmer melatonin produksjonen, «søvn-hormonet», som produseres i hjernen. Bruk nattskiftmodus og reduser lysstyrken på skjermen. Mobiltelefonen bør ikke ligge på soverommet.

  8. Normalitet i en unormal tid.
    Vi bør tilpasse oss en ny hverdag, ikke vente på at forhold rundt oss skal endres. Livet er nå, vi vet ingenting om morgendagen.

  9. Meningsfylde i livet, håp og glede gir helsegevinst i hverdagen!
    Mennesker med en trosforankring og «en himmel over livet», viser seg å være bedre rustet gjennom kriser og utfordringer.



Dødehavstiftelsen er en frivillig, ideell medisinsk organisasjon som driver helsefremmende arbeid som et supplement til det offentlige helsetilbudet. Kunnskapsformidling og informasjonsarbeid er viktig del av folkehelsearbeidet.

Krisehjelp til helsepersonell, pårørende og pasienter er fokus for arbeidet gjennom koronapandemien. Dødehavstiftelsen bistår kommunene med veiledning og kompetansebygging.

Ved den norske Dødehavsklinikken tilbys medisinsk tverrfaglig rehabilitering og klimaterapi ved ulike kroniske sykdommer. Et helhetlig tilbud med individuell tilpasning og norsk behandlerteam, 18 års erfaring. På grunn av koronapandemien er det pt ikke mulig å ta pasientgrupper til Dødehavet.

Andre innlegg

Raskere tilfriskning på jordas laveste punkt!

Raskere tilfriskning på jordas laveste punkt!

Det unike mikroklimaet, på jordas laveste punkt, gir raskere tilfriskning ved ulike kroniske sykdommer. Eksponering i det ekstreme klimaet skjer etter medisinske protokoller og oppfølging av medisinsk fagteam, ledet av dr. Marco Harari. Kombinert med utendørs...

Mikrobiom og Covid-19

Mikrobiom og Covid-19

Mikrobiom og Covid-19En enorm rikdom av mikroorganismer bebor alle kroppens hulrom og huden. Det er mangeveis kommunikasjon mellom de ulike mikrobesamfunn i og på kroppen. Tarm-hjerne aksen er velkjent, likesom tarm-lunge aksen. Enhver endring i tarmens mikrobiota kan...