Utfordringene står i kø, i verden og i det enkelte menneskets liv. Koronakrisen ble avløst av krig i Europa og nå krig i Midt-Østen og trusler om at hele verden står i krig. Samtidig kan vi ikke stole på at media formidler sannheten. Kildene som benyttes, kan være upålitelige og ha sin egen agenda.
Uansett vil grusomme skildringer påvirke oss og sette spor, ikke minst i et sårbart barnesinn eller hos ungdom i en sårbar utviklingsfase. Det kan skape usikkerhet, frykt og forvirring. Noen søker å dempe den indre uro med stimulerende midler, det være seg alkohol, nikotin eller narkotiske stoffer. Andre søker en virtuell virkelighet og kontakter på sosiale media. Kanskje som en flukt fra virkelighetens uutholdelige lidelse, i håp om et øyeblikks pause fra den indre smerte av angst og uro.
Når belastning og inntrykk blir overveldende, kan vi oppleve mental utmattelse, med behov for å stenge verden og omgivelsene ute. Det er mer enn noen gang viktig å være i godt felleskap. Alle trenger vi tilknytning og tilhørighet i gode, trygge nettverk av familie og medmennesker. Hvor vi kan støtte hverandre i hverdagens utfordringer og være sammen i meningsfulle og oppbyggelige aktiviteter. Ta inn over oss av det som er godt, være takknemlige for det vi har, samtidig som vi skjermer oss fra negative påvirkning og nedbrytende krefter. Gode rutiner og forutsigbarhet i dagens gjøremål, hjelper oss gjennom dagene.
Allerede før koronapandemien viste undersøkelser at ungdom var flittige brukere av sosiale og digitale verktøy. Befolkningsundersøkelser viste i tillegg en økning i psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser blant ungdom. Jenter og gutter påvirkes ulikt av sosiale og digitale medier. Angst, depresjon og dårlig selvbilde rammer oftere jenter enn gutter, mens aggressive reaksjoner og atferdsvansker rammer gutter hyppigst.
Dagens ungdom framstår ofte som veltilpassede og aktive. Likevel rapporterer ungdom selv at deres psykiske plager har økt de siste 10–15 årene, spesielt blant jenter. Stadig flere rapporterer at de føler seg mer deprimert, engstelig og stresset. Parallelt med at de psykiske plagene blant ungdom øker, øker også antall uføre under 30 år. Den viktigste årsaken til dette, er psykiske lidelser.
Jentene rapporterte at de ofte kjente på symptomer som angst, depresjon, redusert selvbilde eller selvtillit og kroppspress. Undersøkelsen fant at jo mer tid jentene brukte på sosiale medier, jo mer påvirket dette deres psykiske helse og følelsesliv.
Ungdommens avhengighet knyttet til å være konstant oppdatert, påvirket både innsovningen og søvnkvaliteten, og de fikk ikke tilstrekkelig med søvn. Frykten for å gå glipp av noe virket også uheldig inn på skolearbeidet, da ungdommene opplevd konflikt mellom det de måtte gjøre og det de helst ville gjøre. Det ble i tillegg rapportert om gruppepress knyttet til å holde seg oppdatert og være tilgjengelig for sine venner.
Hensikten med denne studien var å belyse hvordan bruk av sosiale og digitale medier påvirker ungdoms psykiske helse. Funnene viser at det er sammenheng mellom ungdoms hyppige bruk av sosiale og digitale medier og økt rapportering av psykiske utfordringer. Den systematiske litteraturstudien var basert på sju kvantitative og fire kvalitative artikler og signert sykepleierstudentene Siw Christine S. Brattøy og Åshild Rosvoll, Avdeling for Helse og Sosialfag, Høgskolen i Molde, omtalt i Sykepleien desember 2019.
Helsebygging
Helse er en oppgave, vi må bygge helse hele livet. Hvis vi ikke setter av tid til helsebygging i hverdagen, vil vi før eller siden måtte bruke tid på sykdom. Kronisk sykdom lar seg ikke behandle frisk og kanskje må vi leve med livsbegrensninger og medisiner resten av livet.
Vi vet at forebygging av sykdom og helsefremming er nøkkelen til bedret livskvalitet. Helsebygging er viktig for oss alle, enten vi har diagnose eller ikke. Det handler om å forebygge utvikling av ny sykdom. Preventive tiltak starter før symptomer og plager gjør seg gjeldende.
Livsstilssykdommer er sykdom som har sammenheng med måten vi lever på, livsstilen vi velger. Negativt stress over tid gir stor risiko for sykdomsutvikling. Forekomsten av stressrelaterte sykdommer øker i industrialiserte land der folk lever lenge. Eksempler på slike sykdommer er hjerte-kar sykdom som hjerteinfarkt og angina, hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, kronisk lungesykdom (KOLS), benskjørhet (osteoporose), depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose, hiv/aids. Livsstilssykdommer trenger lang tid for å utvikle seg. Når sykdommen er etablert, er det vanskelig å helbrede den. Samtidig er dette sykdommer som vi i høy grad kan forebygge eller forsinke gjennom å endre livsstil. Å endre livsstil er ikke enkelt. Utfordringen er ofte å komme i gang, endre gamle vaner som kanskje ikke lenger er hensiktsmessige.
Helsebygging handler om å styrke kroppen og sinnets iboende helbredende krefter, ved å legge til rette for en helsefremmende livsstil i hverdagen. Det handler om mer enn kosthold, fysisk aktivitet og stressmestring. Alt vi tar inn av gode stimuli gjennom sansene våre, er med å bygge opp. Samtidig er det klokt å redusere negativ påvirkning og ukritisk skjermbruk. Rydde opp i gamle konflikter, søke tilgivelse og forsoning.
Enkelte ganger i livet trenger vi å ta et skritt til side, ut av den travle karusellen, hvor press og forventninger krever sitt. Vi trenger å ta grep med nye verktøy for å kunne håndtere dagliglivets utfordringer på en hensiktsmessig måte. Kanskje er det behov for gjenlæring av evnen til å være aktivt til stede i eget liv, ta tiden vår tilbake, gjennom god «sanse-kraft og tanke-kraft». Det handler om egenomsorg i hverdagen og et liv i balanse og likevekt. Ensomhet gir grobunn for sykdom. Samhold i trygt felleskap, gir helsegevinst.
Kunnskapsformidling og informasjonsarbeid er viktig del av Dødehavstiftelsens Folkehelsearbeid, med folkehelsemøter, fagkonferanser og nyhetsbrev. Helse Webinar ble lansert høsten 2023. Hver måned gis forelesning om aktuelt helsetema, tilpasset leger, fagfolk og publikum. Dr. Marco Harari er hovedforeleser ved vårens Helse Webinar. Han vil snakke engelsk, mens power-point presentasjonen er oversatt til norsk. Det er gratis å delta på stiftelsens Helse Webinar. Påmelding er mulig på nettsiden, der det også er oversikt over sesongens tema.
Dr. Harari er leder for Dødehavstiftelsens vitenskapskomite. Han har sin medisinske utdannelse fra Frankrike, med klimaterapi, rehabilitering og familieterapi som spesialfelt. Gjennom de siste 40 årene har han utviklet medisinsk klimaterapi ved Dødehavet, til en effektiv og virksom behandlingsmulighet ved en rekke kroniske sykdommer. Dr. Harari er medisinsk ansvarlig ved Dødehavets klinikk, hvor han mottar pasienter fra hele verden. Videre er han tilknyttet vitenskaps- og forskningssenteret ved Dødehavet. Han står bak en rekke internasjonale publikasjoner. Dr. Harari er engasjert ved The Hebrew University i Jerusalem og Ben Gurion University i Beer-Sheva. Han er en etterspurt foredragsholder.
Med gode ønsker,
Elisabeth Dramsdahl
