«Morgenlyset slår på livsrytmene!»
Det starter med lyset! Alt liv på jorda og i havet er avhengig av lys. På jorda drives alle økosystem med energi fra sollyset. Fotosyntesen er prosessen som skjer når planter bruker sollys, vann og karbondioksyd til å lage oksygen og energi, som alle dyr og mennesker er avhengige av. I havet drives fotosyntesen hovedsakelig av planteplankton. Selv dypvannsfisk er avhengige av det svakt blålige lyset som er tilbake etter at vannmassene har filtrert bort det meste av dagslyset. Fiskearter kan se farger i det som for oss mennesker er stummende mørke. Fisk, maneter og alger kan sende ut sitt eget lys. Lyset avgjør hvor dypt småfisken svømmer. Mer enn ett tusen millioner tonn småfisk og andre smådyr flytter seg nesten en kilometer opp og ned i havdypet hvert eneste døgn. Ny studie viser at de styres av lyset!
Daglys en forutsetning for god helse, både kroppslig og mentalt. Likevel tilbringer menneskene stadig mer tid innendørs. En undersøkelse fra EPA, Environmental Protection Agency i 2022, viste at en gjennomsnitts amerikaner tilbringer 93 % av tiden innendørs; 87 % i bygninger og 6 % i kjøretøy. Bare 7 % tilbringes utendørs. Dette har store konsekvenser med økt sykelighet i befolkningen.
Miljøhelseforskere studerer hvordan innendørs luftkvalitet påvirker menneskers helse og velvære. Studier tyder på at innendørs konsentrasjoner av luftforurensninger øker, drevet av faktorer som kjemikalier i hjemmeprodukter, utilstrekkelig ventilasjon, høyere temperatur og luftfuktighet.
Tidsbruk utendørs gir mange gevinster i tillegg til det livsnødvendige lyset; frisk luft, bevegelse, positive stimuli i naturen og gjennom sosiale møtepunkt. Professor i nevrobiologi Andrew Huberman ved Stanford University, uttrykker det slik: -«så prøv å komme deg utendørs. Ikke bekymre deg for skyer; solens energi skinner rett igjennom!»
Dagslys er «ferskvare». Vi må være utendørs hver dag for at livsprosessene skal fungerer optimalt. Lyset om morgenen styrer den biologiske hovedklokken i hjernen. Hovedklokken regulerer alle livsviktige prosesser ved å synkronisere alle klokkesystem i ulike organsystem. Hormonsystem, immunsystem, temperatur- regulering, døgnrytme, søvn og øvrige fysiologiske prosesser, styres fra hjernens overkommando, regulert av lyset etter en 24 timers døgnsyklus.
Selv mikrobiomets funksjoner er styrt av dagslyset etter denne syklus. Mikrobene produserer blant annet hormoner, immunologiske substanser og kjemiske nevrotransmitter til hjernen, til bestemte tidspunkt på døgnet. Det er vist at mikrobene i tarmveggen beveger seg etter døgnsyklus og kan kun utføre sin spesielle oppgave på et bestemt sted i tarmen til et bestemt tidspunkt.
Den biologiske hovedklokken i den suprachiasmatiske kjernen, SCN, er lokalisert dypt i hjernens hypothalamus. SCN er den sentrale pacemaker for det cirkadiane timing-system og regulerer døgnrytmene. Slik styres alt fra metabolisme og kroppstemperatur, til tidspunkt for utskillelse av hormoner, immunstoffer og kjemiske transmitterstoffer. Den biologisk hovedklokken påvirker autonome funksjoner, som fordøyelsen og nervesystemresponser. SCN regulerer frigjøringen av kortisol, som er kroppens hoved stresshormon. Når døgnrytmen forstyrres, kan det også svekke kroppens stress-responssystem.
Den endogene døgnrytmen bestemmes av døgnvariasjon av hormonet melatonin, kjernekroppstemperatur og hvile-våken aktivitetssyklus. Kroppen trenger serotonin for å produsere melatonin. Melatonin er den gjeldende gullstandarden for å vurdere døgnrytmen, da det gjenspeiler rytmen i SCN. Utskillelse av melatonin fra hjernens pinealkjertel starter når det mørkner, det induserer søvn. Sollys styrker produksjon av serotonin. Kroppens søvn-våken syklus påvirkes av hvor mye lys vi eksponeres for og er relatert til produksjon av sertonin og melatonin.
Lysmangel gir forstyrrelse i hjernens biologiske klokke, kommandosentralen. Vår moderne livsstil og sosiale vaner, som å spise eller jobbe om natten, eksponering for kunstig lys om natten og endring av søvnrytme, er blant faktorene som gir forstyrrelse i kroppens cirkadiane rytmer. Døgnrytmen styrer menneskets fysiologiske og atferdsmessige funksjoner. Enhver forstyrrelse i døgnrytmen kan påvirke biologiske og mentale prosesser og føre til utvikling av fysisk og psykisk sykdom. Det har uheldige konsekvenser for stoffskiftet, metabolismen, og kan bidra til dysfunksjon i bukspyttkjertelen (som lager insulin) og problem med glukose- og fettmetabolismen. Derav følger økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og type 2 diabetes.
Fettceller – metabolsk vev med døgnrytme
Nyere forskning viser at fettceller i menneskekroppen har sine egne interne klokker og viser døgnrytmer som påvirker metabolske funksjoner. Det forskes på om eksponering for lite naturlig lys kan gi forstyrrelser i fettcellenes funksjon og øke risikoen for utvikling av metabolsk syndrom. Fettceller fungerer som energilagre og kontrollerer metabolisme og appetitt via hormonsekresjon. Fettvev er aktive metabolske vev styrt av sine egne døgnrytmer. «Dette er første gang vi har vært i stand til å identifisere slike rytmer i menneskelig fett. Dette gir oss mer informasjon om hvordan menneskelig metabolisme endres over dagen og muligens hvorfor kroppen behandler mat forskjellig i løpet av dag og natt.» Forteller Dr. Jonathan Johnston ved University of Surrey, der han er professor i Kronobiologi og Integrativ Fysiologi.
Søvn og Helse
“Sov på det!” er et kjent uttrykk. Nå er det vitenskapelig vist at søvn er avgjørende for hukommelse og innlæringsevne. Under søvn skjer viktige prosesser og «renoveringsarbeid» i hjernen. Nattesøvn er viktig for at hjernen og derved kroppens ulike organsystem, skal fungere optimalt.
Søvnmangel over tid skaper ubalanse i hjernens biologiske klokke og kroppens døgnrytmer. Nyeste studier tyder på at søvnmangel kan endre sammensetningen av mikrober i tarmen og føre til ubalanse i kroppens mikrobiom. Dermed forstyrres også mikrobenes produksjon av hormoner, signalstoffer, immunstoffer og en rekke andre substanser som er nødvendig for god fysisk, mental og kognitiv helse. Tilstrekkelig god nattesøvn er nødvendig for god tarmhelse, og omvendt. Spennende forskning gir oss ny forståelse av det kompliserte og finregulerte samspillet i den menneskelige organismen. Håpet er at dypere innsikt kan lede til ny tilnærming med hensyn til behandlingsstrategier. Det er viktig å spille på lag med kroppen og sinnets evner til selvhelbredelse.
Kronobiologi er læren om biologiske rytmer og studerer effekten av timing på biologiske prosesser og interne biologiske klokker. I løpet av de siste tiårene har kronobiologi utviklet seg til et tverrfaglig interessefelt innen allmennmedisin og psykiatri. Forskning på kronobiologi er i stadig vekst og har bidratt til utviklingen av et tverrfaglig forskningsfelt.
I 2017 ble Nobelprisen i medisin tildelt tre amerikanere: Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young. De fikk prisen for sin forskning på cellenes indre klokke og på oppdagelsen av molekylære mekanismer som styrer vår cirkadiane rytme, døgnrytme. Oppdagelsen til de tre amerikanerne forklarer blant annet hvordan menneskets fysiologiske prosesser optimaliseres og synkroniseres til døgnets ulike faser.
«På spor av et friskere liv!» -> spill på lag med kroppens rytmer!
Det er spennende forskning som pågår innen felt som kronobiologi og nevrobiologi. Stadig lærer vi nytt om hvordan «alt henger sammen med alt» i den menneskelige organismen. Det bør gjøre oss enda mer bevisst på hvordan vi kan spille på lag med kroppens helsefremmende rytmer.
I dag er vi mange som «sitter, spiser og stresser oss til sykdom». Selv om vi har kunnskapen om hva vi bør gjøre, fortsetter vi ofte i det gamle sporet. På en måte må vi gjenlære hvordan vi skal leve livet.
Selv om vi innser behovet for livsstilsendring, er det vanskelig å ta fatt i det krevende arbeidet med å endre vaner og livsstil. Mange av oss trenger et avbrekk fra hverdagens travelhet og stress, for å kunne ta inn over oss viktigheten av nettopp dette og ta de nødvendige grep for endring.
Hvis vi utsetter vårt eget helsefremmende arbeid, kan vi raskt bli satt på sidelinjen av sykdom. Det er regelmessighet og de daglige rutinene som teller – daglige doser av det som styrker kroppen og sinnets egne helsefremmende krefter.
Fra dr. Hararis presentasjon Helse Webinar februar: Sun-Sleep-Science:
27. februar 2024
Elisabeth Dramsdahl, MD
