Her gir vi et lite sammendrag av HelseWebinaret 25. mars, med tema «Fra Livsstil til Eksposom og Sosial Forebygging, et bredere samtidsperspektiv om forebygging og livsstilsmedisin». Opptaket med dr. Harari finner du her: Helse Webinar – Dødehavstiftelsen.
Noen begreper
Ved primærforebygging er målet å hindre at sykdom oppstår i utgangspunktet. Tiltak kan være vaksinasjon, helsefremmende livsstil eller å redusere forurensning.
Sekundærforebygging eller «Forebygging 2.0», handler om tiltak som skal fange opp sykdom på et tidlig stadium og forhindre at den utvikler seg videre. Sekundærforebygging kan gjerne oversettes med «tidlig oppdagelse.» Det kan være gjennom tiltak som screeningprogrammer, som mammografi, livmorhalsprøver, blodtrykksmåling. Oppfølging av risikogrupper og risikokartlegging i helsetjenesten, er også del av sekundærforebygging. Sekundærforebygging oppdager og griper inn tidlig.
Tradisjonelt har forebygging ofte fokusert på individets livsstil, slik som kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stress, relasjoner og stimulantia. Imidlertid vet vi at helse formes av mye mer enn livsstil alene. Helse påvirkes av miljø og omgivelser, og ikke bare av personlige valg.
«Eksposom» betyr summen av alle påvirkninger et menneske utsettes for gjennom livet. Herunder miljøgifter, luftkvalitet, arbeidsmiljø, støy, hormonskadelige stoffer og psykososiale belastninger.
Sosial forebygging av sykdom handler om å forebygge sykdom ved å påvirke sosiale forhold, som for eksempel utdanning, økonomi, levekår, sosial støtte, trygge nærmiljø, likhet og rettferdighet i samfunnet. Det bygger på kunnskapen om at sosiale forskjeller i samfunnet i stor grad påvirker helsen vår.
«Fra livsstil til eksposom og sosial forebygging»beskriver et skifte i hvordan man tenker om folkehelse og forebygging. Temaet er viktig fordi helsefremmende livsstil alene ikke er tilstrekkelig. Helse er mer enn et personlig valg. Eksposom, det vil si summen av alle påvirkninger et menneske utsettes for gjennom livet, er avgjørende for helsen.
Det er sterk evidens for livsstil med at sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig kvalitetssøvn og stresshåndtering er effektivt i forebygging og reversering av kroniske sykdommer. Men det er bare en del av det hele, fordi menneskets valg også formes av miljø og sosiale forhold og ulik tilgang til sunne alternativer. Derfor er det behov for oppgradering og tilnærming på systemnivå. Sykdomsforebygging handler også om å bygge helsefremmende lokalsamfunn og skape sunnere steder å bo.
Vi kan gjøre mye for at sunnere valg blir enklere for alle, ved å fokusere på stedene vi bor, arbeidsplassen, barnehage og skoler. Det er nødvendig med en tilnærming som kombinerer livsstilsvaner med endringer i lokalsamfunn og politikk.
Ulike forhold påvirker helsen vår slik som; omgivelsene hvor vi bor, nabolaget med fotgjengerfelt, trafikksikkerhet og parker. Tilgang på ferske matvarer og sosial støtte og kontaktnett i lokalsamfunnet. Offentlige retningslinjer for skolemåltid, ren luft og godt inneklima.
Som eksempler på vellykkede tiltak, kan være byer som lager gågater, lokalsamfunn med kolonihager, felles grønt areal med bondens marked, skoleprogram som øker fysisk aktivitet og bedrer kosthold og nabolag som lager fellesskapsgrupper.
Eksposom er et relativt nytt konsept innen medisin, introdusert av Dr. Marco Harari under LivsstilSeminar 2025 i Universitetsaulaen, Bergen. Begrepet har vært kjent siden 2005. Den vitenskapelige artikkelen «Å supplere genomet med et‘eksposom’: Den store utfordringen med å måle miljøpåvirkning i molekylær epidemiologi» er signert Christopher Paul Wild. Han er en britisk forsker og ledende epidemiolog. Han er særlig kjent for sitt arbeid med sammenhengen mellom miljø, gener og kreft, og for å ha introdusert begrepet «eksposom». Artikkelen handler om at for å forstå sykdom fullt ut, kan man ikke bare studere menneskets gener, men også alt det individet påvirkes av gjennom et livsløp, noe som er vanskelig å måle presist.
Konseptet eksposom beskrives med tre nøkkelkomponenter. Ekstern påvirkning fra omgivelsene, slik som forurensing og giftstoffer, har en kraftig påvirkning på individets helse. Indre biologisk respons er kroppens tilsvar på ytre påvirkning, og influerer dynamisk den helhetlige helsestatus. Livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og vaner er, sammen med påvirkninger, med å forme helsen over tid. Kort sagt så formes helsen vår over tid av samspillet mellom miljøpåvirkninger, kroppens egne reaksjoner og livsstilsvalg. Eksposomet gjør det mulig å oppdage risikofaktorer tidlig og utvikle målrettet forebygging som reduserer forekomsten og belastningen av kroniske sykdommer.
Eksposom gjør det mulig å oppdage risikofaktorer tidlig og utvikle målrettet forebygging som reduserer forekomsten og belastningen av kroniske sykdommer.
I klinisk praksis
Ved å vurdere miljøpåvirkninger i rutineundersøkelser og kartlegging, kan helserisiko oppdages tidlig. Gjennom raske tiltak kan risikoen for negative helseutfall reduseres.
Vurdering av eksposom kan integreres ved systematisk å samle inn data om miljøpåvirkninger og kroppens reaksjoner, og bruke dette i rutinemessig helseoppfølging. Derved kan risiko avdekkes tidlig og forebyggende tiltak kan styrkes.
Pasienter kan redusere skadelig eksposom-påvirkning ved å leve sunt, unngå forurensning og bruke beskyttende tiltak. På individnivå er alltid livsstilsfaktorene og helsefremmende livsstilsvalg viktig.
Vellykkede prosjekt
I webinaret beskriver dr. Harari tre vellykkede samfunnsprosjekt. Ett av disse er prosjektet fra Nord Karelia i Finland.
Prosjektet brukte samfunnsbaserte tiltak og nasjonal politikk for å fremme livsstilsendringer som reduserer hjerte- og karrisiko, blant annet ved å anbefale mindre mettet fett, mindre salt og redusert røyking. Prosjektet resulterte i stor helsegevinst, med redusert dødelighet av hjerte-karsykdommer.
Avslutningsvis:
Helse er et delt ansvar og skapes i fellesskap. Små forbedringer i omgivelsene våre, kan føre til store positive endringer i livene våre.
25. mars 2026
