Hele mennesket –
Alt henger sammen med Alt

27 april, 2023

Vagusnerven og Diafragma muskelen                                                                                                                           

Hjernenerven Vagus
Hjernenervene er tolv par nerver som springer ut fra hjernen og hjernestammen. De andre nervene kalles spinalnerver og har utløp fra ryggmargen. Noen av nervene er best kjent under det norske navnet, slik som luktenerven, nervus olfactorius, den I. hjernereven. Andre er mer kjente under det latinske navnet, somnervus vagus. Hjernenervene regnes til det perifere nervesystem, utenom luktenerven og synsnerven, som strukturelt betraktes som del av sentralnervesystemet.

Nervus Vagus er hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. Den leder både motoriske, sekretoriske og sensoriske impulser og påvirker pust, fordøyelse og hjertefrekvens. Den har også innflytelse på vår mentale helse.

Vagusnerven forsyner de fleste innvollsorganene og til dels musklene i strupehodet. Nerven er den 10. hjernenerven og er den lengste og mest kompliserte nerven i hele kroppen. Den knytter hjernen til mange viktige organer, som fordøyelsessystem, hjerte og lunger. Det er toveis kommunikasjon mellom hjernen og de indre organer via vagusnerven. Optimalisering av vagusnervens funksjon kan bedre helsen; bedre håndtering av stress, styrke immunforsvaret.

«Hjerne i tarmen med Vagusnerven som bindeledd»
Vagus er latin og betyr «vandrende», tenk på ordene vagabond og vague. Nerven har massevis av forgreininger til de fleste innvollsorganene. Nerven formidler meldinger mellom hjernen og tarmen (brain-gut-axix). Gjennom 80 % av nervefibrene, sendes kontinuerlig oppdatert informasjon fra kroppens indre organer til hjernen. De resterende 20 % av nervefibrene, leder informasjon den andre veien, fra hjernen til innvollene.

«Magefølelse» er bokstavelig talt følelser som overføres fra tarmen til hjernen via vagusnerven, og er knyttet til stemningsleie, humør, frykt og angst. I denne «mind-body feed back loop» går signalene begge veier. Derved skapes indre ro og avspenning for «rest-digest» (hvile-fordøyelse) eller kroppen forberedes for «Fight-Flight» (kamp-flykt) i farlige situasjoner.

I tillegg til kommunikasjon via nervefiber i vagusnerven, er det flerveis kommunikasjon mellom hjerne og tarmsystem via hormonsystem, mikrobiom og immunsystemet.

Vagusnerven og Diafragma muskelen
Vi trenger stress og alarm for optimal yteevne og beredskap. Derimot bør en avslappet tilstand være standard tilstand, med det parasympatiske nervesystemet som hjelper kropp og sinn til hvile og avslapning. Høyt negativt stress over tid, som for eksempel ved angst, er en belastning for hele organismen.

Vagusnerven er sjefen for avslapningsresponsen. God aktivering av vagusnerven, styrker immunsystemet og reduserer inflammasjon, bedrer hjernens lagring av minner og aktiverer produksjon av nevrotransmittor, som er kjemiske stoffer viktig for kommunikasjon mellom hjernecellene. Når vi opprettholder en helsefremmende livsførsel, fungerer også vagusnerven optimalt. Høy vagal tonus er forbundet med god fysisk helse, mentalt velvære og bedre motstand mot stress.

Diafragma er muskelen som skiller overkroppen fra underkroppen. Den ligger midt i brystkassen, festet til nedre del av ribbenskassen, til brystbenet og ryggraden. Diafragma er en tynn, sterk muskel som har muligheten til å bevege seg hele 10 cm opp og ned inni kroppen. Siden denne muskelen er koblet til alle indre organer, som hjerte, lever, nyrer, tarmer og ryggrad, kan en diafragmatisk pust massere kroppen fra innsiden, samtidig som blodsirkulasjon stimuleres. Diafragmatisk pust er en form for langsom dyp pusting, der mellomgulvet trekker seg sammen ved innpust og slapper av ved utpust. Denne typen pust stimulerer vagusnerven og aktiverer avslapningsresponsen til det parasympatiske (hvile og fordøye) nervesystemet, samtidig som kroppens stressrespons (sympatiske nervesystem) dempes.

Ved stress kan pustemønsteret endres, ved at pustemuskulaturen i bryst og skuldre, de sekundære pustemusklene, blir overaktivert. Pusten blir overfladisk og hurtig. Ved å puste langsommere og dypere forteller vi hjernen at det ikke er noen fare eller noe stress, og det stimulerer det parasympatiske nervesystemet som utløser avspenningsresponsen. Produksjon av stresshormoner reduseres, og vi kjenner oss roligere. Stress, angst og depresjon, kan føre til at vi slutter å puste med diafragma. Dermed spenner bryst og skuldre slik at pusten og luftsirkulasjonen hindres.

Når vagusnerven er aktivert, svarer kroppen med avslapning og psykologisk velvære. Informasjonen flyter fra hjernen til kroppen, og fra kroppen til hjernen, ved hjelp av denne nerven. Vagusnerven regulerer også immunforsvaret og regenerering av celler.

God Vagusnerve funksjon demper kronisk betennelse, kronisk smerte og følelsesmessig stress.

Gjennom pusteøvelser stimuleres vagus nerven og gjør den sterkere. Akkurat som fysisk aktivitet styrker musklene.

Studier viser at det er en positiv tilbakemeldingssløyfe mellom oppløftende sosial kontakt, positive tanker, følelser og fysisk helse. Aktiv tilstedeværelse i øyeblikket, med gode sanseinput, demper tankekjør og stress. Gjennom gode teknikker, øvelser og kosthold kan vi leve et sunt liv med god livskvalitet, til tross for kroniske helseplager.

Gode sanseinntrykk gir gode tanker og gode handlinger. Naturen gir oss gratis, helsebringende krefter.

April 2023, Elisabeth Dramsdahl

Andre innlegg

Utfordringer gir nye muligheter!

Utfordringer gir nye muligheter!

Utfordringene står i kø, i verden og i det enkelte menneskets liv. Koronakrisen ble avløst av krig i Europa og nå krig i Midt-Østen og trusler om at hele verden står i krig. Samtidig kan vi ikke stole på at media formidler sannheten. Kildene som benyttes, kan være...

Dødehavstiftelsens HelseWebinar

Dødehavstiftelsens HelseWebinar

Det har vært mange gode tilbakemeldinger etter webinaret 29. november. Dr. Marco Harari holdt et spennende foredrag hvor han presenterte en sammenfatning av de 10 største trendene som vil revolusjonere helsetjenesten i år 2024. Det er flere utfordringer. En befolkning...

Musikkens samspill med Hjernen

Musikkens samspill med Hjernen

MUSIKK - vår livslange følgesvenn til helse og livskraftGjennom hele livet preges vi av rytmer og musikk. Barnet i mors liv vokser til rytmen av mors hjerteslag og mange mødre synger til barnet under svangerskapet. Etter fødselen er babytreff med sang og musikk blitt...