Helhetlig Helse

Elisabeth Dramsdahl, MD
april 25, 2024

Helse Webinar “Helhetlig Helse” ble gjennomført av dr. Harari 17. april 2024.

Med tittel Helhetlig Helse er hovedbudskapet å formidle sammenhengen mellom mental og fysisk helse. Alle har vi en mental helse, så vel som en kroppslig helse. Tanker, følelser og kropp henger sammen i et gjensidig samspill. Nå har moderne nevrovitenskap bekreftet gammel kunnskap. Rask utvikling innen nye vitenskapsfelt som nevroimmunologi, baner vei for nye behandlingsmuligheter. Helhetlig forståelse og tilnærming i utredning og behandling er viktig.

Vestens medisin har lenge vært preget av et dualistisk syn, hvor skille mellom kropp og sinn har dominert. Enkelte hevder at dualismen har sine røtter fra den franske filosofen og vitenskapsmannen Rene Descartes (1596-1650), mens andre igjen motstrider dette.

For nær 2500 år siden, levde den greske legen Hippokrates (460-377 BCE), kjent som «legekunstens far». Allerede den gangen var det kjent at sjel, sinn og legeme er nært forbundet. Hippokrates sies å være opphavsmann til det kjente sitatet: «En sunn sjel i et sunt legeme». Videre hevdet han at «all sykdom starter i tarmen».

I nyere tid har Georg L. Engel (1913-1999), indremedisiner og psykiater, lansert den helhetlige BioPsykoSosiale sykdomsmodellen. Psykiater Aaron T. Beck (1921-2021) er kjent for Kognitiv Adferdsterapi, CBT, hvor psyke og kropp er integrert, likesom vist i den Kognitive Diamant: tanke, følelse, adferd og kroppslig forhold i nært samspill. Menneskets psykiske og fysiske sider består av biologiske nettverk i uadskillelig samspill. Nyere forskning har vist at mentale prosesser har nevrobiologiske korrelat. Hjernen og nervesystemets evne til endring, nevroplastisitet, gir uante muligheter for iboende selvhelbredende krefter.

Nevrovitenskap og Paradigmeskifte

Siste 50 årene er det en rask fremvekst av nye vitenskapsfelt som nettopp forsker på sammenhengen mellom tanker, følelser og kroppslige forhold. Den menneskelige organismen søker å opprettholde balanse, homeostase, gjennom de fire hovedsystemene; nervesystem, hormonsystem, immunsystem og tarmens mikrobiota.

Vagusnerven, den 10. hjernenerven er kroppens største nerve og forbinder hjerne med de indre organene.  Samhandling skjer gjennom toveiskommunikasjon. I tarmen er store deler av nervesystemet lokalisert, det enteriske nervesystemet, ENS, også kalt den «andre hjerne». Lymfoid vev i tarmslimhinnen utgjør mer enn 70 % av kroppens immunceller. Fordøyelsessystemet regnes som kroppens største endokrine-organ, hvor vi finner store deler av hormonsystemet. Funksjonene i tarmens mikrobiota styres fra hjernen gjennom døgnrytme og det biologiske klokkesystemet. Mikrobene produserer og frigjør hormoner, immunceller, nevronale signalstoffer og andre «budbringer-proteiner», til bestemte tider på døgnet. Sirkulasjonssystemet

sørger for rask transport fra tarm til hjernen og øvrige organsystem.  Alle kroppens fysiologiske og biologiske prosesser skjer etter bestemt tidsskjema styrt av lysets påvirkning på hjernen. I tarmen er alle de fire hovedsystem representert, nervesystem-hormonsystem-immunsystem-mikrobiota. Ubalanse i tarmen påvirker raskt alle systemene og kan være første steg i utvikling av sykdom, både kroppslig og psykisk.

Stress-responsen kan illustrere den helhetlige sammenhengen. Stress er reaksjon på psykisk eller fysisk belastning som truer kroppens balanse. Formålet er å gjenopprette homeostase via et komplekst samspill mellom fysiologiske og adferdsmessige reaksjoner. Stress responsen styres av hjernen, som regulerer varighet og styrke via hormonutskillelse og endringer i nervesignal. Det er to «stress-hormon-akser» som aktiveres. Den ene med frigjøring av kortisol (HPA-aksen) og den andre med frigjøring av adrenalin og noradrenalin (SAM-aksen). Under normale forhold nås toppen etter 20-30 minutter og halveres etter en times tid. Stress er livsviktig og kan være livsfarlig. Normalt stress er nødvendig for overlevelse og yteevne.

Stress som blir stående over tid, toksisk stress, skaper en vedvarende «alarmberedskap» og selvforsterkning, med utmattelse, søvnforstyrrelse, smerter, angst og depresjon. Kronisk sykdom med konstant sterke smerter, kan virke som et betydelig stress for hele organismen. Immunsystemet svekkes, og det er risiko for utvikling av kroppslig og mental sykdom. Langvarig stressrespons med forlenget HPA-aktivitet/kortisol påvirkning, kombinert med følelsen av manglende kontroll og mestring, er spesielt farlig. Studier har vist at langvarig toksisk stress forårsaker strukturell remodellering av hjernen, med atrofi i sårbare områder som hippocampus og prefrontal cortex (fremre del av hjernebarken). Disse endringene kan føre til kognitive vansker og endring i personligheten.

Psykonevroimmunologi PNI og Psykonevroendoimmunologi PNEI er nye vitenskapsfelt. Det er sammenheng mellom tanker/følelser (psykologisk), nervesystem, hormonsystem og immunsystem. Sammen med tarmens mikrobiota er samspill og balanse viktig for å bevare god helhetlig helse. Forskningen har gitt oss ny forståelse av immunsystemets viktige rolle i nevral- og psykologisk utvikling og funksjon gjennom livet. Det viser oss hvordan immunsystemet kan påvirke psykologiske funksjoner og åpner nye muligheter og mål for intervensjon ved sykdom. Kliniske tilstander som depresjon, schizofreni og post-traumatisk stress lidelse, er assosiert med endring i immunfunksjon.

Mentalt stress kan aktivere inflammatoriske prosesser og påvirke kommunikasjonen mellom hjerne og kropp. Psykologisk intervensjoner som kognitiv adferdsterapi, CBT og Aktiv tilstedeværelse, kan regulere immunaktiviteten.

Nerve-hormon og immunsystemene «snakker med hverandre» gjennom ulike typer budbringere og slik påvirkes mange aspekt av helsen vår. Det siste tiåret har forskning vist at tarmmikrobiota spiller en viktig rolle for mental helse. Ved psykiske lidelser som depresjon, angst, schizofreni og autisme er det vist ubalanse og mindre mangfold av mikrober i tarmmikrobiota. Et velfungerende tarmmikrobiota er viktig for god helhetlig helse, fysisk og psykisk. Ny kunnskap baner vei for nye behandlingsstrategier.

Kliniske eksempler

Velfungerende thyreoidea kjertel og balanse i stoffskiftet er viktig for både fysisk og mental funksjon. Lavt stoffskifte, hypothyreose, kan være årsak til behandlingsresistent depresjon. Både lavt og høyt stoffskifte kan knyttes til angst, depresjon og kognitiv svikt. Ved generaliserte angstlidelser og panikklidelser er det større sannsynlighet for dysfunksjon i skjoldkjertelen. Autoimmune lidelser i kjertelen, slik som Hashimotos thyreoiditt og Graves’ sykdom, er assosiert med høyere risiko for depresjon, angst og kognitiv svikt.

Ved hjernesvulst kan første tegn være psykiske symptom som ved depresjon, selv uten nevrologiske tegn. Billeddiagnostikk av hjernen bør vurderes ved utbrudd av depressivt syndrom.

Ved Stress Cardiomyopathy eller «Broken heart syndrome”, utløses hjertesvikt av emosjonell eller fysisk stress episode. Omtrent 2 % av pasienter med mistanke om akutt hjerteinfarkt, viser seg å ha Stress Cardiomyopathy: symptomer med brystsmerter og dyspnoe, patologisk EKG og biomarkører, mens koronarangiografi viser normale funn med åpne blodårer.

Oppsummering

Allerede for 2500 år siden beskrev Hippokrates en holistisk forståelse av helse og samspill mellom fysiske og mentale symptomer. Ny nevrovitenskap bekrefter at tanker, følelser og kropp står i gjensidig samspill.  Sykdom kan starte med ubalanse i tarmens mikrobiota. Vedvarende stressrespons og inflammasjon er forbundet med sykdomsutvikling.

Enhver fysisk tilstand påvirker tanker og følelser. Mentale symptom kan være del underliggende kroppslig sykdom. Helhetlig helse-forståelse er viktig. Gjennom helsefremmende livsstil styrkes kroppens selvhelbredende evner.

«Take Away Message»

  • Psykiske og fysiske symptom må kartlegges og vektlegges på lik linje.
  • Helhetlig tilnærming i utredning og behandling krever utbredt tverrfaglig samarbeid.
  • Det er behov for å utvikle en Helhetlig Helsetjeneste, der fysisk og psykisk helsetilbud er fullt integrert.

Vitenskapelig publikasjon

I ny publikasjon og review artikkel i internasjonalt legetidsskrift IMAJ mars 2024, tar dr. Marco Harari en gjennomgang av 40 års historie med behandling og kliniske studier av Psoriasis ved Dødehavet. Siden 1980 har hudspesialister vist interesse for de oppsiktsvekkende gode behandlingsresultatene. Mer enn 10.000 pasienter har gjennom årene deltatt i kliniske studier. Eksponering for de unike klimatiske forholdene på jordas laveste punkt 420 meter under havnivå, gir raskt gode resultat med langvarig behandlingseffekt. Medisinsk klimaterapi gis etter individuelt tilpasset behandlings-protokoller og under streng medisinsk supervisjon. Behandlingen er uten bivirkninger og har sin plass i psoriasis behandlingen, også i en tid med biologisk terapi-muligheter. Dr. Marco Harari er kliniker og vitenskapsmann, knyttet til det Hebraiske Universitetet. Han er leder av Dødehavstiftelsens vitenskapskomite.

Andre innlegg

Sollys og smerte

Sollys og smerte

Kroniske smerter er en økende helseutfordring med betydelige konsekvenser, både for den enkelte, familien og samfunnet. Kronisk muskel-skjelett smerter, ofte kombinert med depresjon og angst, er hyppigste årsak til sykefravær og uførhet. Kronisk smerte defineres som...

Lyset styrer kroppens rytmer

Lyset styrer kroppens rytmer

«Morgenlyset slår på livsrytmene!» Det starter med lyset! Alt liv på jorda og i havet er avhengig av lys. På jorda drives alle økosystem med energi fra sollyset. Fotosyntesen er prosessen som skjer når planter bruker sollys, vann og karbondioksyd til å lage oksygen og...

Utfordringer gir nye muligheter!

Utfordringer gir nye muligheter!

Utfordringene står i kø, i verden og i det enkelte menneskets liv. Koronakrisen ble avløst av krig i Europa og nå krig i Midt-Østen og trusler om at hele verden står i krig. Samtidig kan vi ikke stole på at media formidler sannheten. Kildene som benyttes, kan være...