Det noen av oss kanskje lærte som barn for femti år siden, er nå vitenskapelig bekreftet. Helt siden Hippokrates` tid 400 år fvt, har leger og filosofer fremhevet mye av det som nå er sannheter innen akademisk medisin.
Hippokrates skal ha sagt at «Sykdom starter i tarmen» og «La Maten være din Medisin». Mens Kierkegaard på 1800-tallet hevdet «Fortsett å gå, så går det nok».
For å kunne ivareta egenomsorg og helse, trengs kunnskapsgrunnlag. Da kan vi ta de nødvendige livsstilsvalg for å forebygge sykdom og bedre livskvalitet. De fleste ønsker å være selvhjulpne og selvstendige. Mye kan vi gjøre selv, men det er krevende å gjøre endring i gamle vaner.
Helse er en oppgave og noe vi må bygge hele livet. Forebygging av sykdom er nøkkel til gevinst, med best resultat og minst kostnad. «Helhetlig helse»,kropp og psyke, utgjør en enhet med gjensidig påvirkning. Kropp og sinn har iboende krefter til selvhelbredelse, dersom vi legger forholdene til rette gjennom kloke livsstilsvalg. Gjennom evidensbasert behandling og forebygging kan folkehelsen bedres.
Nær 50 % av de hyppigste kreftformer kan forebygges! Dette i seg selv burde være motivasjon god nok for oss alle til å velge en helsefremmende livsstil. Det er bedre jo tidligere vi begynner, men det er aldri for seint. Det er mye vi kan velge å gjøre og samtidig mye vi kan velge vekk.
Forebygging bør alltid være det primære verktøy. Egenomsorg og selvledelse er en avgjørende komponent i Livsstilsmedisin og håndhever ideen om å leve sunnere gjennom adferdsendring til bedre helhetlig helse. Livsstilsmedisin LM, er en medisinsk spesialitet som benytter evidensbaserte terapeutiske intervensjoner til livsstilsendring. Slik kan sykdom forebygges, behandles og kroniske tilstander reverseres.
Evidensbaserte livsstilsendringer for hele mennesket er bygget rundt 6 pilarer: kosthold og kroppsvekt, fysisk aktivitet, nattesøvn, stress håndtering, unngå skadelige stoffer og stimulantia, meningsfulle relasjoner og sosial tilknytning.
Hvordan håndtere stress i hverdagen? Det er viktig å finne årsakene og gjøre noe med dem, dersom det er mulig. Det er ikke alltid mulig, og vi må prøve å redusere de skadelige fysiologiske konsekvensene av kronisk stressrespons ved hjelp av fysisk aktivitet og opprettholde jevnt blodsukker nivå. Tilstrekkelig kvalitetssøvn om natten er avgjørende viktig. Redusere bruk av stimulantia, herunder også skjermbruk. Tid i naturen kan hjelpe til aktiv tilstedeværelse og sinnsro. Trygge relasjoner og noen en kan dele tanker med. Regelmessig døgnrytme og livsstil gjør oss mer robuste og motstandsdyktige.
Persontilpasset ernæring og forebyggende medisin er et viktig forskningsområde ved Weizmann Institute of Science, Israel. Gjennom kosthold og livsstil kan tarmmikrobiota påvirkes og sykdommer forebygges og behandles, også mentale lidelser, «Ernæringspsykiatri». Påvirkning av tarmmikrobiomet kan vise seg å bli en verdifull behandlingsvei ved psykiske lidelser. Epidemiologiske studier har vist at kosthold påvirker mental helse, og intervensjonsstudier bekrefter denne sammenhengen. En studie omtaler 12-ukers Middelhavsdiett. Her rapporteres betydelige bedring i humør og redusert angst hos voksne med alvorlig depresjon. Langtidsobservasjoner bekrefter at Middelhavsdietten reduserer risikoen for å utvikle nevrologiske lidelser.
Livets jag, jakten på selvrealisering og bekreftelse, alltid mangel på tid, kan gi psykisk stress og overstimulering av hjernen. Vår tids travelhet har ført til endringer i folks matvaner. Økt bruk av høykalori- og ferdigprodusert mat, sammen med uregelmessige, ofte næringsfattige måltid, er medvirkende i utviklingen av livsstilssykdommer. Depressive lidelser og angstlidelser er i ferd med å bli en global epidemi. Antallet personer som trenger hjelp fra psykisk helsepersonell øker over hele verden. Psykofarmaka og psykoterapi gir ikke alltid forventet behandlingsresultat. Dermed blir det viktig å se på andre tilnærminger. De siste åra er oppmerksomheten rettet mot hvordan næringsstoffer i kostholdet har innvirkning på den mentale helsen. Det kan bli viktig i forebygging av psykiske lidelser og som del av den øvrige behandlingen.
Hjernen og nevroplastisitet Forskning viser at aktiv tilstedeværelse og kognitiv psykoterapi kan påvirke hjernens struktur og funksjon. Likesom musklene blir sterkere ved kroppslig trening, vil også hjernen bli sterkere jo mer vi trener den. Hjernens nevroplastisitet er evnen til forandring gjennom påvirkning. Nervesystemet har en unik kapasitet til å endre seg som svar på stimulering eller mangel av sådan. For eksempel kan musikk-utøvelse stimulere til nevromodulering, med nydannelse av nervebaner og nervetilkoblinger, synapser. Hvordan musikk påvirker funksjoner i hele hjernen, er et nylig utviklet fagfelt innen nevrovitenskapen. Musikk påvirker menneskelig atferd. Forskning har vist at å lytte til musikk kan redusere angst, depresjon, blodtrykk og smerte. Søvnkvalitet og humør blir bedre, og mental årvåkenhet og hukommelse skjerpes.
Studier viser at det er en positiv tilbakemeldingssløyfe mellom oppløftende sosial kontakt, positive tanker, følelser og helse. Aktiv tilstedeværelse i naturen, med gode sanseinput, demper tankekjør og stress. Med gode livsstilsvalg kan vi leve et sunt liv med god livskvalitet, til tross for kroniske helseplager. Håpet er bærebjelken gjennom krevende tider.
Helse Webinar 29. oktober 2025 Livsstilsmedisin – Ny tilnærming ved kroniske sykdommer
Det er spennende nytt dr. Marco Harari la frem under presentasjonen om Livsstilsmedisin. Det handler ikke om alternativ medisin, men om evidens basert medisin. Livsstilsmedisin representerer en ny begynnelse i tilnærming i forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer. Kroniske sykdommer eller livsstilssykdommer, utgjør de viktigste og mest utbredte årsakene til økt sykelighet og dødelighet på verdensbasis.
Ved kroniske sykdommer er det behov for tverrfaglig tjenestetilbud med ulike faglige profesjoner og veldokumentert test og analyseverktøy, basert på de 6 pilarene for livstilsmedisin. Systematisk bruk av terapeutiske livsstilsintervensjoner kan forebygge, behandle og reversere kroniske sykdommer, som blant annet hjertekar lidelser, type 2 diabetes og fedme.
Dr. Harari presenterte ferske studier fra 2025:
- Kolesterol: Livsstilsendringer kan redusere kolesterolnivået i blodet like godt som kolesterolsenkende medisiner. Ingen statistiske forskjeller mellom effekten av statinbehandling og livsstilsprogram intervensjoner.
2. Hormonbalanse: Livsstilsintervensjoner kan påvirke hormonbalanse og fruktbarhet hos kvinner med polycystisk ovarie syndrom, PCO.
3. Bein helse: beinkvaliteten bevart hos overvektige kvinner som fulgte anbefalte livsstilsintervensjoner.
Det er viktig for forebygging av beinbrudd.
4. Mikrobiom balansen bedre ved persontilpasset livsstilsintervensjon: Tarmmikrobiom og serum metabolom kan forutsi effekten av livsstilsintervensjon og vektreduksjon, og er et steg i retning av presisjonsmedisin.
Flere tusen ulike molekyler kan måles i én dråpe blod. Metabolomikk kan påvise «alle» småmolekylære stoffer i ethvert prøvemateriale. Teknologien kan løfte persontilpasset medisin til neste nivå.
Metabolittene er alle de små molekylene i en biologisk prøve. De er substrater, intermediater eller sluttprodukter i de tusenvis av biokjemiske reaksjonene som hele tiden skjer i kroppen vår og som sørger for at vi holder oss friske, eller som er i ubalanse når vi er syke. Legemidler og annet vi inntar eller blir eksponert for, fra mikrobiom og annet, er også metabolitter. Metabolomikk er læren om og analysen av alle disse småmolekylære stoffene som til sammen utgjør det såkalte metabolomet.
Ulike kroppsvæsker og vevsprøver er svært forskjellige og har hver sine metabolomer, som igjen endres over tid, betinget av helsestatus, alder og miljøfaktorer som fødeinntak, fysisk aktivitet, behandling og annet. Metabolomet er dynamisk og gir et detaljert og presist øyeblikksbilde av menneskets biokjemiske status.
5. «Burn-out syndrom», utbrenthet: Livsstilsintervensjoner er vist å være viktig i behandling av utbrenthet.
6. Kognisjon: Livsstilsendring kan modulere plasma nevro-relaterte proteiner assosiert med kognisjon. Kognisjon handler om hjernens evne til å motta og bearbeide informasjon. Kognitive funksjoner omfatter blant annet oppmerksomhet, hukommelse, persepsjon (oppfattelse av sanseinntrykk), språk og evnen til å løse problemer.
«Take-away Message»
Livsstilsintervensjoner er avgjørende i medisin og kan gi bedring i nesten alle medisinske tilstander.
3. november 2025
