KI eller AI, Artificial Intelligence, var tema for Helse Webinar 26. februar. Dr. Marco Harari ga en innføring i ny helseteknologi med definisjon av ulike nøkkelbegrep innen kunstig intelligens. Han fokuserte på hvordan KI benyttes innen utreding og behandling av kroniske sykdommer, som ved diabetes mellitus, hjerte-kar- og lungesykdommer.
Det er flere fordeler med KI i medisin. Vi kan raskere stille korrekt diagnose og gi rett persontilpasset behandling, basert på individets exposome (definert som miljøeksponeringer et individ møter gjennom livet og hvordan disse eksponeringene påvirker biologi og helse). Rask behandling gir bedre prognose. Ved hjelp av KI kan vi raskt identifisere og håndtere risikofaktorer. Dette har stor betydning for forebygging av sykdomsutvikling. Kunstig Intelligens muliggjør fjernovervåking og telemedisin, gjennom bærbare helse- enheter, telehelse plattformer og helsedata i sanntid.
KI er av største betydning for fremtidig innovasjon og vitenskapelig medisinsk forskning. Ved bedre forebygging og sykdomshåndtering kan vi oppnå et sunnere samfunn.
Det er flere utfordringer og begrensinger med KI, blant annet med hensyn til personvern og sikkerhet, i tillegg til etiske utfordringer. Overordnet regulering og kontroll i bruk av KI i helsetjenesten er avgjørende. Kunstig Intelligens er et hjelpemiddel som må styres av mennesker.
Dr. Harari’s foredrag ligger tilgjengelig på Dødehavstiftelsens nettside.
Kunstig intelligens er per definisjon, digitale systemer som utfører oppgaver som normalt sett krever menneskelig intelligens. Det gjør at oppgaver kan automatiseres og at mennesker kan få støtte til å ta gode beslutninger. KI er en del av løsningen vi trenger for å bygge et bærekraftig samfunn som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Kunstig intelligens bruker avansert analyse og algoritmer, inkludert maskinlæring, til å tolke hendelser, støtte og automatisere beslutninger og å gjennomføre handlinger. Det betyr at datamaskiner og digitale systemer kan lære av egne erfaringer og fremstå som intelligente.
Kunstig intelligens, Norge og EU
Som samfunn er det viktig at vi engasjerer oss i etiske betraktninger rundt bruken av kunstig intelligens. Samtidig er KI en del av løsningen for fremtiden og vi bør ikke forsinke utviklingen av løsninger som skaper verdi. Bruk av kunstig intelligens i helsesektoren kan for eksempel ha stor betydning for befolkningens helse. Kunstig intelligens vil kunne ha en avgjørende betydning for effektivisering og produktivitetsvekst for norsk næringsliv og offentlig sektor. Norske virksomheter trenger tilgang på riktig kompetanse og solide nettverk, samtidig ventes det reguleringer fra EU.
EUs ekspertgruppes definisjon for Kunstig intelligens (KI) lyder: Kunstig intelligens er kunstig intelligente systemer som utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og lære av tidligere erfaringer.
Det finnes flere teknologier innen KI. De representerer store muligheter for næringslivet, offentlig sektor og hver enkelt av oss.
- «Computer vision»: Datasyn er KI som kan forstå og tolke bilder og videoer. Datasynalgoritmer kan brukes til å gjenkjenne objekter, ansikter og scener.
- Maskinlæring: Maskinlæring er at maskiner selv kan lære å løse problemer og utføre oppgaver uten å bli eksplisitt programmert. Maskiner kan gjenkjenne mønstre og avvik i et datasett. Det kan blant annet avdekke brudd på datasikkerhet eller varsle vedlikehold.
- Naturlig språkbehandling: Behandling av naturlig språk er en velbrukt teknologi der KI blant annet kan brukes for tekstproduksjon, oversettelse og svare på spørsmål. Språkbehandlingsalgoritmer kan forstå og generere menneskelig språk.
- Roboter: Intelligent robotikk har mange bruksområder, fra forbrukervarer som robotgressklippere til autonome fartøy som biler, skip, og droner. Roboter kan med høy presisjon bidra i avanserte oppgaver som kirurgiske inngrep.
Det er utallige muligheter for hva KI kan gjøre på tvers av ulike sektorer; fra energi til utdanning, fra finansielle tjenester til bygg, anlegg og helse.
Store mengder data og betydelig økt regnekraft gjør KI til et sentralt kompetanseområde. Sammen med den digitale infrastrukturen utløser det et enormt potensial for verdiskapning. Kunstig intelligens er allerede en del av livet vårt. Fra å bruke en virtuell personlig assistent til å organisere arbeidsdagen, til å reise med selvkjørende bil, eller at smarttelefonene gjør hverdagen enklere. KI hjelper oss også i behandlingen av kroniske sykdommer, redusere antall trafikkulykker, bekjempe klimaendringer eller forutse trusler på internett.
I Danmark bidrar KI til å redde liv ved å la nødetatene diagnostisere hjerteinfarkt eller andre akutte medisinske tilstander basert på lydene fra innringers stemme. I Østerrike hjelper KI radiologer til å oppdage svulster, ved øyeblikkelig å sammenligne røntgenbilder med en stor mengde annen medisinsk data. I gårdsdrift over hele Europa brukes allerede KI til å overvåke bevegelse, temperatur og fôrinntak hos dyrene. KI-systemet kan så automatisk tilpasse oppvarming eller fôringsutstyr for å hjelpe bøndene å overvåke velferden til dyrene. Derved frigjøres tid til andre oppgaver.
For å øke produktiviteten og være konkurransedyktige, vil norske bedrifter ønske å ta i bruk nye former for KI og tilgrensende teknologi. Mange bedrifter mangler den tekniske kompetansen til å integrere digitale løsninger i prosesser, beslutninger og verdikjeder.
Utfordringer og behov for politiske rammer – Særlig generativ KI – for eksempel Chat GPT, Google Gemini, Dall-E og Midjourney – byr på en del prinsipielle utfordringer knyttet til personvern, ansvar, opphavsrettigheter og etikk, men også sikkerhetstrusler og risiko for økt diskriminering og sosiale forskjeller. Det er viktig at norsk politikk tar innover seg EUs Artificial Intelligence Act. Det blir verdens mest ambisiøse rettslige rammeverk som skal sikre at utvikling og bruk av kunstig intelligens er i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og rettsprinsipper. KI må derfor styres og brukes av mennesker. Det er mennesker som må stå juridisk ansvarlig for hva teknologien brukes til.
Helsesektoren og helsetjenestene er inne i omfattende endringsprosesser. Anvendelsen av ny medisinsk teknologi, genetisk kartlegging, kunstig intelligens og stordata (Big Data) bidrar til nye muligheter for mer effektive behandlingsmåter og for økt helseforskning på mange områder.
Regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. Kunstig intelligens i Norge skal bygge på etiske prinsipper, respekt for personvernet og god digital sikkerhet.
Helsedirektoratet: KI-rådet skal gi råd til Helsedirektoratet om strategiske veivalg, prinsipielle spørsmål og anbefale prioritering og gjennomføring av tiltak for å legge til rette for trygg og effektiv innføring av KI i helse- og omsorgssektoren. Norsk deltakelse i KI-standardiseringsarbeid er med på å bygge kompetanse, sørge for at norske krav og behov blir tatt hensyn til i KI-standarder, og dermed også indirekte påvirke lovarbeid på KI-feltet. Arbeidet retter seg hovedsakelig mot standardiseringsarbeid som skal understøtte implementering av EU-regelverk, og dermed europeisk standardiseringsarbeid (CEN/CENELEC).
Standarder som EU-kommisjonen har bestilt for å understøtte implementeringen av KI-forordningen (europalov.no) er spesielt prioriterte områder. Arbeid i arbeidsgruppen vil være med på å forberede helse- og omsorgstjenesten på KI-forordningen når den trer i kraft.
SINTEF forteller: Kunstig Intelligens kan hjelpe både befolkningen og helsevesenet med det som virkelig gjelder: Innbyggere får best mulig helse og helsearbeidere får viktig støtte til å gjøre en god jobb til en bærekraftig kostnad.
SINTEF er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter. SINTEF har lang erfaring med helseforskning og bruk av kunstig intelligens. SINTEF nevner eksempler på fire områder der KI kan effektivisere og forbedre helsevesenet:
- Bedre og mer effektiv diagnostikk: Kunstig intelligens er i dag mest brukt til å analysere medisinske bilder automatisk. Forskning viser at slike beslutningssystemer kan gjøre veldefinerte vurderinger og i gitte tilfeller stille diagnoser like godt som radiologer eller patologer, men raskere og med mer nøyaktighet. Slike systemer blir lært opp til å se mønstre fra bilder allerede analysert av erfarne leger, og blir bedre jo flere bilder de kan bruke til å trene seg opp. Sammen blir radiologer og KI et drømmelag, sier fageliten hos SINTEF.
- Kunstig intelligens forbedrer pasientens opplevelse: Nye teknologier som virtual reality (VR), chatbots og personlige, digitale assistenter spiller en økende rolle i mange folks liv, og i forskjellig grad drives disse av kunstig intelligens. Disse teknologiene vil bli en stadig større del av hvordan en pasient hanskes med dagliglivet og sykdommen. Det er ventet at de i nær fremtid vil kunne hjelpe mange, særlig kronisk syke, med å forstå og håndtere sin egen situasjon og sykdom.
- Utnytte begrensede ressurser best mulig:Helsepersonell tar mange beslutninger daglig om hvordan de best kan utnytte begrensede ressurser for å tilby best mulig helsetjenester. Eksempler kan være alt fra utnyttelse av dyrt medisinsk utstyr og bemanningsplanlegging, til mest mulig effektiv distribusjon av vaksiner og andre medisiner. Her kan også kunstig intelligens hjelpe. I dette tilfellet gjennom optimering som bidrar til å finne den beste løsningen blant mange alternativer.
- Utvikling av nye legemidler:Å utvikle et nytt legemiddel krever en lang prosess med kompliserte beslutninger og håndtering av store mengder data. Kunstig intelligens kan hjelpe forskere med å trekke ut viktig informasjon fra data fra tester, generere hypoteser og analysere resultater. Dette kan bidra til at legemidler får bedre kvalitet og kommer raskere ut på markedet.
Det pågår omfattende forskning rundt hvordan store datasett kan gjøre behandling bedre og mer persontilpasset. For eksempel forskes det på å bruke data fra DNA-analyse og biologiske prøver, hvor målet er å utvikle medisin som er spesialtilpasset den enkelte pasient.
Etikk
I Norge har vi unike helsedata som kan være en viktig kilde for å trene algoritmer. Bruken av disse må gjøres på en etisk og forsvarlig måte som ivaretar personvernet til de som har bidratt med data. Det er også lovkrav for hvordan data fra forskningsprosjekter eller direkte fra pasientjournaler bare under bestemte betingelser kan anonymiseres og brukes til andre formål enn opprinnelig forutsatt. Dette kalles sekundærbruk av helsedata. Vi må sikre gode prosesser og løsninger som gjør det mulig å forstå hvordan kunstig intelligens tar beslutninger og påvirker medisinering og behandlingsløp.
Kunstig Intelligens er et hjelpemiddel som må styres og brukes av mennesker. Det er mennesker som må stå juridisk ansvarlig for hva teknologien brukes til.
En annen diskusjon er hva kunstig intelligens vil gjøre med oss som mennesker og individer, og derved med samfunnet vårt. Det vil fremtiden kunne gi oss fasiten på.
27. februar 2025
