LivsstilsMedisin – Miljø og Helse

Elisabeth Dramsdahl, MD

Økende forekomst av tidlig kreft:

Forekomsten av EOC (Early Onset Cancer), definert som kreft diagnostisert hos individer yngre enn 50 år, har økt kraftig i flere tiår. I løpet av tre tiår, fra 1990 til 2019, økte den globale forekomsten av tidlig kreft med 79,1 %. Professor Irit Ben-Aharon, MD, PhD, fra Rambam Health Care Campus i Haifa, Israel, presenterte denne alarmerende nyheten under sin hovedforelesning på European Society for Medical Oncology (ESMO) årsmøte 2024. Under sesjonen deltok også Shuji Ogino, MD, PhD, fra Harvard Medical School og Brigham and Women’s Hospital i Boston. «De tilgjengelige data tyder på at vi står overfor en epidemi som det internasjonale onkologisamfunnet ikke lenger kan ignorere», uttalte Ogino.

Epidemiologiske data indikerer en signifikant økning i forekomsten av tykktarmskreft i yngre populasjoner de siste tre tiårene. Videre er det vist en lignende trend for kreft i mage-, bukspyttkjertelen og galleveiene. Et flertall av disse tidlige tilfellene er sporadiske og uten arvelig eller familiær bakgrunn, noe som innebærer en potensiell nøkkelrolle for atferds-, livsstils-, ernæringsmessige, mikrobielle og miljømessige faktorer som årsaksfaktorer i utviklingen av kreft hos unge mennesker.

Personer med fedme, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, en stillesittende livsstil, diabetes, en historie med tobakksbruk og usunne kostholdsvaner, er spesielt utsatt for tarmkreft (CRC). Alkohol og tobakk er veletablerte risikofaktorer for EOPC, tidlig kreft i bukspyttkjertelen og galleveier. Livsstilsfaktorer som fedme eller sykelig overvekt, øker dramatisk risikoen for tidlig debuterende adenokarsinom i spiserøret.

Ytterligere epidemiologisk og patogenetisk forskning er nødvendig for bedre å forstå de underliggende mekanismene og for å utvikle forebyggende strategier og skreddersydd utredning for tidlig diagnostikk. Unge pasienter med mage- og tarmkreft står overfor krevende utfordringer, også med hensyn til psykososiale senskader.

Etanol

Forskning indikerer økt risiko for utvikling av kreft ved inntak av selv små mengder alkohol. Det handler om minst seks typer kreft: munn- og halskreft, strupekreft, kreft i spiserøret, tykktarms- og endetarmskreft, leverkreft og brystkreft hos kvinner. En studie fra 2021 fant at 4 % av alle nye krefttilfeller diagnostisert over hele verden i 2020, skyldtes alkoholforbruk, og forskerne sier det kan være et lavt estimat.

Forskere tror at alkohol forårsaker kreft på ulike måter: alkohol brytes ned til acetaldehyd, som er et oksidasjonsprodukt av etanol og direkte giftig for kroppens celler. Alkohol forårsaker skade på cellene gjennom en prosess som kalles fri-radikaloksidasjon. Alkohol får kroppen til å absorbere mindre folat (et viktig B-vitamin) og andre næringsstoffer (antioksidant vitamin A, C og E), som naturlig reparerer skader og bekjemper kreft. Alkohol øker kroppens nivå av østrogen (et kjønnshormon assosiert med brystkreft)

American Society of Clinical Oncology rapporterer at å drikke alkohol øker risikoen for kreft i munn og svelg, stemmebånd, spiserør, lever, bryst og tykktarm. En medvirkende forklaring til brystkreft og tykktarmskreft blant yngre voksne, kan være etanol. Risikoen er størst hos de med tung og langvarig alkoholbruk. Likevel kan også moderat inntak øke risikoen.

Forebygging av kreft handler om å praktisere regelmessig og helsefremmende livsstilsvaner, råder spesialistene. Kosthold rikt på kreftbekjempende næringsstoffer, som frukt og grønnsaker, daglig fysisk aktivitet i frisk luft og dagslys, opprettholde en sunn vekt, håndtering av stress og regelmessig kvalitetssøvn, kan bidra til å redusere kreftrisiko. Reduser inntak av skadelige stoffer, som kunstige søtningsstoffer og eksponering for miljøgifter. Få hjelp til å løse opp i konflikter. Søk gode relasjoner og nettverk. Det handler om LivsstilsMedisin til forebygging av kreft og annen sykdom. Forebygging av sykdom gir alltid best resultat og minst kostnad.

Miljøgifter og Mikroplast:

Mikroplast kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten. Mikroplast kan derfor være en kilde til at miljøgifter opptas i levende organismer. I tillegg kan de små plastpartiklene i seg selv være skadelig.

Miljøgifter påvirker helsen på ulike måter. Det er vist i studier å være kreftfremkallende og kan også gi endring i arvestoffet (mutagent). Miljøgifter kan forårsake redusert fruktbarhet og skade barnets utvikling under svangerskapet. Hormonbalanse og immunsystemet kan forstyrres. Det er vist skader på hjerne og nervesystem, lever og nyrer.

I arbeidsmiljøet vil opptak av miljøgifter via luft og hud være de viktigste eksponeringsveiene. Arbeidstakere kan utsettes for mye kraftigere luftveiseksponering for partikler og miljøgifter enn det vi blir eksponert for i boliger og utemiljø. Kosmetikk og kroppspleieprodukter kan også være viktige kilder til eksponering for miljøgifter, for eksempel for parabener, ftalater og PFAS (Thépaut et al., 2021, Gkrillas et al., 2021). 

Fra Kina ble en interessant studie publisert i tidsskriftet Toxicology i mai 2024: Effektene av mikro- og nanoplast på sentralnervesystemet: En ny trussel for menneskeheten? (Yanxu Zheng). Gitt den utbredte produksjonen og bruken av plast, dårlig biologisk nedbrytbarhet og utilstrekkelig resirkulering, har mikro/nanoplast (MNP) forårsaket omfattende miljøforurensning. Som et resultat inntar mennesket uunngåelig MNP gjennom forskjellige veier. In vivo- og in vitro-studier har vist at eksponering for MNP kan passere gjennom blod-hjerne-barrieren (BBB) ​​og føre til nevrotoksisitet gjennom svekkelser i oksidativ og inflammatorisk balanse, nevrotransmitterveksling, nerveledningsrelaterte nøkkelenzymer og påvirkning gjennom tarm-hjerne aksen. MNP kan fungere som bærere og ha mer alvorlige effekter på kroppen når de eksponeres sammen med andre stoffer. MNP av mindre størrelser forårsaker mer alvorlig skade. Til tross for mangel på rapporter med direkte relevans for mennesker, er det studier som viser at eksponering for MNP forstyrrer nevronenes funksjon, med endring i hukommelsen og oppførselen til organismer. Denne effekten kan føre til ytterligere potensiell negativ påvirkning av sentralnervesystemet og bidra til utvikling av andre sykdommer som inflammasjon i sentralnervesystemet og Parkinsons-lignende nevrodegenerative lidelser.

Enkelte studier tyder på at mikroplast kan fremme utviklingen av antibiotikaresistens hos bakterier og kan muligens også bidra til økningen i matallergier.

Mikroplast er funnet i lungene, leveren, blodet og hjertet hos mennesker. Fra Medscape Medical News rapporteres at forskere har funnet de første bevis på mikroplast i menneskehjernen. I en fersk caseseriestudie som undersøkte vev fra luktorganet fra avdøde individer, ble det i 8 av de 15 avdøde hjernene funnet mikroplast, oftest polypropylen, en plast som vanligvis brukes i matemballasje og vannflasker.

Mikroplast måler mindre enn 5 mm i størrelse, og dannes over tid når plastmaterialer brytes ned. Eksponering for disse stoffene kan komme gjennom mat, luft og hudabsorpsjon. Mens forskere lærer mer om hvordan disse stoffene absorberes av kroppen, gjenstår spørsmål om hvor mye eksponering som er trygg, hvilken effekt – om noen – mikroplast kan ha på hjernens funksjon, og hva klinikere bør fortelle pasientene sine. Det er pågående forskning for ytterligere å kartlegge hvordan mikro- og nanoplast truer menneskets helse.

Hvordan når mikroplast til hjernen?

Det er stilt spørsmål ved muligheten for at mikroplast krysser blod-hjerne-barrieren, forteller seniorforsker Mauad, førsteamanuensis ved Institutt for patologi, University of Sao Paulo, Brasil.  «Luktbanen», tractus olfactorius, kan være en inngangsvei gjennom inhalasjon av partiklene. Dette betyr at «puste i innendørsmiljøer kan være en viktig kilde til plastforurensning i hjernen,» uttalte hun i en pressemelding. «Med mye mindre nanoplast som kommer inn i kroppen med større letthet, kan det totale nivået av plastpartikler være mye høyere. Det som er bekymringsfullt er evnen disse partiklene har til å bli internalisert av celler og endre hvordan kroppen vår fungerer,» la hun til. Mauad forteller at selv om det gjenstår spørsmål angående helsemessige implikasjoner av funnene deres, har noen dyrestudier vist at tilstedeværelsen av mikroplast i hjernen er knyttet til nevrotoksiske effekter, inkludert oksidativt stress.

Plastpartikler i vannflasker

Forskere har utviklet en bildeteknikk som oppdaget tusenvis av bittesmå plastbiter i vanlige engangsflasker med vann. Teknikken kan bidra til å gi mer informasjon om ekstremt små partikler kalt nanoplast. Ved hjelp av laserteknikk oppdaget forskere ved Columbia University hundretusener av tidligere usynlige små plastpartikler i flaskevann.

Plastforurensning er en økende bekymring. Når plast brytes ned over tid, kan de danne mindre partikler kalt mikroplast, som er 5 mm eller mindre i lengde – mindre enn et sesamfrø. Mikroplast kan på sin side brytes ned til enda mindre biter kalt nanoplast, som er mindre enn 1 μm store. Disse kan ikke sees med det blotte øye, og de er små nok til å komme inn i kroppens celler og vev.

Tidligere forskning har funnet bevis på plastpartikler i menneskers blod, lunger, tarm, avføring og reproduksjonsvev som i morkaken og testiklene. Men de potensielle helseeffektene av disse bittesmå plastbitene har vært ukjent. Den lille størrelsen på nanopartikler har gjort at de er spesielt vanskelige å oppdage og studere.

For å få mer innsikt i nanoplast, har et forskerteam ledet av Dr. Wei Min og Beizhan Yan fra Columbia University, modifisert en kraftig bildeteknikk. Forsker teamet analyserte mikro- og nanoplast i tre populære merker av flaskevann. Resultatene ble rapportert 8. januar 2024 i Proceedings of the National Academy of Sciences. Det ble funnet at en liter flaskevann i gjennomsnitt inneholdt rundt 240 000 bittesmå plastbiter. Omtrent 90 % av disse plastfragmentene var nanoplast. Denne summen var 10 til 100 ganger flere plastpartikler enn sett i tidligere studier, som hovedsakelig fokuserte på større mikroplast.

Vannet inneholdt partikler av alle de syv plasttypene. Den vanligste var polyamid, en type nylon som ofte brukes til å filtrere og rense vann. Det ble påvist rikelig med polyetylentereftalat (PET). Dette kan forventes, siden PET brukes til å lage flasker for vann, brus og mange andre drikker og matvarer. Andre identifiserte plasttyper inkluderte polyvinylklorid, polymetylmetakrylat og polystyren, som også brukes i vannrensing. Metoden identifiserte millioner av ytterligere partikler som ikke samsvarte med de syv kategoriene plast. Det er ennå ikke klart om disse bittesmå partiklene er nanoplast eller andre stoffer. Forskerne sier at denne nye teknikken vil bidra til å øke forståelsen av menneskelig eksponering for nanoplast. «Dette åpner et vindu der vi kan se inn i en plastverden som vi ikke har sett for oss tidligere», sier Yan.

Effekter av mikroplast på menneskers helse

Resultatene av cellulære og dyreforsøk har vist at mikroplast kan påvirke ulike systemer i menneskekroppen, inkludert fordøyelsessystemet, luftveiene, endokrine, reproduktive og immunforsvaret. For det første påvirkes fordøyelsessystemene når mikroplast inntas, og fysisk irritasjon i mage-tarmkanalen kan til slutt forårsake betennelse, noe som resulterer i ulike gastrointestinale symptomer. Mikroplast kan forårsake endringer i tarmmikrobiomet, noe som resulterer i ubalanse mellom gunstige og skadelige bakterier. Det kan føre til symptomer som magesmerter, oppblåsthet og endringer i avføringsmønster. I tillegg til fysiske effekter i fordøyelsessystemet, kan mikroplast forårsake kjemisk toksisitet, som innebærer absorpsjon og akkumulering av miljøgifter som tungmetaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner. Disse giftige stoffene kan komme inn i kroppen gjennom mage-tarmkanalen når mikroplast inntas oralt, noe som fører til ulike gastrointestinale symptomer, inkludert kvalme, oppkast og magesmerter.

Når det gjelder effekten på luftveiene, kan mikroplast forårsake oksidativt stress i luftveiene og lungene ved innånding. Det gir luftveissymptomer som hosting, nysing og kortpustethet på grunn av betennelse og skader, samt tretthet og svimmelhet på grunn av en lav oksygenkonsentrasjon i blodet. En fersk studie viste at plast i nanostørrelse var assosiert med mitokondriell skade i cellene i luftveiene hos mennesker. Mikroplast kan fungere som bærere av andre miljøgifter, og øker risikoen for kronisk obstruktiv lungesykdom.

I tillegg kan mikroplast forårsake hormonforstyrrelser og føre til ulike endokrine forstyrrelser, inkludert metabolske forstyrrelser, utviklingsforstyrrelser og reproduksjonsforstyrrelser (infertilitet, spontanabort, og medfødte misdannelser). Mikroplast kan fungere som et medium for miljøgiftige stoffer som bisfenol A, som absorberes i kroppen og forårsaker ulike sykdommer i det endokrine systemet og reproduksjonssystemet.  I dyreforsøk er det vist at akkumulert eksponering for mikroplast induserer kroniske betennelser og endringer i homeostase. En studie på menneskelige lungeceller viste at mikroplast kan aktivere immunitet ved å regulere uttrykket av gener og proteiner involvert i immunresponsen.

In vitro-eksperimenter med menneskeceller og in vivo-data generert med mus viste at mikroplast fremkaller skadelige helseeffekter hovedsakelig ved å forårsake betennelse, oksidativt stress, økt produksjon av reaktive oksygenarter (ROS), forstyrrelser i lipidmetabolisme, tarmmikrobiota dysbiose og nevrotoksisitet. Mikroplastisk eksponering øker ROS-produksjonen i hjerne- og epitelceller, og øker også oksidativt stress i tykktarms- og tynntarmsepitelceller og lungeepitelceller. Forskere har funnet at nanopartikler akkumulert i sentralnervesystemet kan forårsake mikroglia-aktivering og nevronskade. Ytterligere data har vist at eksponering for PS-mikroplast forårsaket kognitiv dysfunksjon hos mus, sammen med endringer i bevegelsesfunksjon og antikolinesteraseaktivitet.

De skadelige helseeffektene av mikroplast er blitt observert i mange eksperimentelle studier, og tyder på at risikoen for ulike betennelsesrelaterte sykdommer i menneskekroppen øker. Det er imidlertid utført få epidemiologiske eller etiologiske studier for å undersøke forekomsten av symptomer eller sykdommer forårsaket av mikroplasteksponering.

Bildekk slitasje – stor kilde til mikroplast (Kilde Miljødirektoratet)

Kunnskapen om hvor mye mikroplast som er på avveie i naturen, eller som årlig tilføres omgivelsene, er begrenset. Men vi vet at havet tilføres millioner tonn av plast i året. Analyser som er gjort av mengden mikroplast som slippes ut fra ulike kilder, viser at dekkslitasje og veistøv står for de største mengdene fra høyinntektsland som Norge. I lav- og mellominntektsland er situasjonen en annen. Her antar man at fragmentering av plastforsøpling bidrar mest til mikroplasten i havet. Anslag fra 2020 viser at det slippes ut omtrent 19 000 tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Mye av dette ender opp i havet, i stor grad gjennom renseanlegg, overvann, elver og bekker.

Det er knyttet bekymringer til miljø- og helseskadelige effekter fra mikroplast. Europakommisjonen har derfor vedtatt en restriksjon for omsetting av tilsatt mikroplast på det europeiske markedet for å redusere

utslippene til miljøet. Restriksjonen tar for seg mikroplast som er tilsatt med hensikt i produkter og stoffblandinger, og er en del av EUs plaststrategi. Det anslås at restriksjonen kan redusere utslippene av mikroplast til miljøet med 500 000 tonn over 20 år. Restriksjonen er svært omfattende og dekker mange bruksområder. Kosmetikk, plantevernmidler og kunstgress er bare noen eksempler.

31. januar 2025

Andre innlegg

Gjennombrudd i kreftbehandling

Gjennombrudd i kreftbehandling

Gjennom endring av tarmens mikrobiom, kan behandlingseffekten av immunterapi bedres. Store deler av immunsystemet og nervesystemet sitter i tarmen. Nyere forskning har vist at det menneskelige mikrobiomet er assosiert med ulike sykdommer, inkludert kreft....

Livsstils- og Forebyggende Medisin

Livsstils- og Forebyggende Medisin

Vi lever stadig lenger og med flere helseutfordringer. Behovet for helsetjenester er økende, samtidig som det er mangel på leger og «hjelpende hender». Ny helseteknologi er nødvendig for å avhjelpe i en hverdag som blir stadig mer utfordrende, både for samfunnet og...

På spor av et friskere liv!

På spor av et friskere liv!

Dødehavstiftelsens Helse Seminar «På spor av et friskere liv!» ble gjennomført i Stavanger, Scandic Royal Hotel, 28. oktober 2024. Alle de 40 tilgjengelige plassene i salen ble fylt opp. Dr. Marco Harari, allmennlege Audun Vevatne og psykiater Elisabeth Dramsdahl...