Dr. Marco Harari åpnet høstens undervisningsserie «Siste nytt innen Mikrobiomforskning og klinisk praksis». Siden dr. Harari var hovedforeleser under LivsstilSeminar 2025 i Haugesund og Universitetet i Bergen siste uken i august, ble det nødvendig å utsette månedens Helsewebinar til 3. september.
Dr. Harari ga innblikk i mikrobiomets viktige rolle i menneskenes helse, hvor balanse og mangfold av mikrobefamilier er viktig for å unngå sykdomsutvikling.
Mikrobiomet utgjør et intrikat samfunn og samspill av billioner av mikroorganismer som lever i alle kroppens hulrom og på hudens overflate, spesielt rikelig i tarm og fordøyelsessystem. Mikroorganismer er bakterier, sopp, virus og archaea (arkebakterier eller ur-bakterier som er del av mikrobiomet i alle organismer). Spesifikk vitenskapelig forskning på mikrobiomet har pågått siste 20 årene.
Forskningen gir ny forståelse av menneskets helse og utvikling av sykdom. Innovative kliniske terapier er med å omforme moderne medisin, med helt nye behandlingsmuligheter ved kroniske sykdommer.
Fordøyelse og metabolisme
Mikrobielle samfunn påvirker metabolske prosesser og har betydning for regulering av kroppsvekt og energi-balanse. Mikrobene bryter ned komplekse karbohydrat-kjeder og produserer kort-kjedete fettsyrer.
Mikrobiomet spiller en avgjørende rolle for å opprettholde fysiologisk balanse og god kroppslig og mental helse. Mikrobene er involvert i viktige prosesser i fordøyelsen, metabolismen, immunsystemet og psykisk helse.
Forskning viser at det er en flerveis kommunikasjon og en robust forbindelse mellom tarmen og hjernen, «gut-brain connection». Mikrobiomet har betydning for humør, kognisjon og for nevrologiske sykdommer.
Nye gjennombrudd
Det er nye gjennombrudd i mikrobiom forskningen; personifisert mikrobiom-kartlegging, mikrobiota transplantasjon, probiotika og postbiotika, mikrobiom-drevet medikamentutvikling, mikrobiom og kroniske sykdommer. Dette har stor betydning for klinisk behandling og utvikling av nye persontilpassete behandlingsmetoder.
Hvert individ har et unikt mikrobiom, som kjennetegner nettopp dette individet; ja, vi kan tenke oss likesom en signatur. Nye behandlingsmetoder er basert på pasientens unike mikrobielle sammensetning. Dette gir nytt håp ved sykdommer som irritabel tarmsyndrom, IBS, fedme og autoimmune sykdommer.
Den første og svært vellykkede behandlingen med mikrobiom transplantat (fekal transplantasjon) er ved den alvorlige diare-sykdommen Clostridium difficile. Nå kan det snart bli behandlingsmulighet også ved sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom IBD, Parkinson sykdom og sykdommer innen Autisme- spekteret.
Spesielle mikrobielle stammer gir helsemessig gevinst. Postbiotika er metabolitter eller cellulære komponenter fra probiotika. Disse er med på å fremme tarmhelsen, redusere inflammasjon og bedre immunresponsen.
Farmasøytiske firma benytter kunnskap om mikrobiomet til å utvikle medisiner som modulerer mikrobiell aktivitet. Det kan være mikrobiom-modulatorer i kreftbehandlingen og terapier som tar sikte på å forbedre effekten av immunterapier.
Ved å identifisere spesifikke mikrobielle biomarkører utvikler forskerne diagnostiske verktøy og terapeutiske intervensjoner.
Dysbiose eller mikrobiell ubalanse i tarmens mikrobiom, kan være utgangspunkt for sykdom. Nå er det vist at dysbiose er knyttet til kroniske tilstander som diabetes, hjerte-kar sykdommer og Alzheimer sykdom.
Det er utfordringer når resultat av mikrobiom forskning skal omsettes til klinisk praksis. Det er behov for mer forskning. Videre er det nødvendig med standardisering, regulatorisk sporingshendelse og langsiktige sikkerhetsstudier. Variasjon i mikrobiomsammensetning blant individer nødvendiggjør standardiserte protokoller for diagnostikk og behandling. Langsiktige sikkerhetsstudier er nødvendig for å forstå de langsiktige effektene av å endre menneskets mikrobiom. Det er avgjørende viktig for å ivareta pasientsikkerheten.
I løpet av de siste 20 årene er mikrobiomforskning sprunget ut fra en vitenskapelig nisje og blitt en hjørnestein i moderne medisin! Det er i dag ett av de mest spennende felt innen medisinsk vitenskap og har den største betydning innen forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommer. Resultater av mikrobiomforskningen gir håp for en friskere fremtid…
04. september 2025
