Miljømedisin handler om hvordan miljøfaktorer påvirker menneskers helse. Miljømedisin studerer hvordan naturen og miljøet rundt oss kan både styrke og svekke helsen vår. Det er et viktig fagfelt i dag fordi vi lever tettere på skadelige påvirkninger. Samtidig trenger vi naturen mer enn før for god helse.
Biosfæren er den delen av jorda hvor levende organismer finnes. Biosfæren er summen av alt liv på jorda og områdene der liv finnes. Livet på jordaavhenger av tre forhold som henger sammen. Klima, Miljø (environment) og Biodiversitet. Biodiversitet er mangfoldet av alle levende organismer. Disse tre forhold påvirker hverandre gjensidig hele tiden.
Når klima, miljø og biodiversitet er i balanse har vi en biosfære som fungerer godt, er motstandsdykitig og tåler forstyrrelser (resilience) og er stabil over tid. I miljømedisin betyr dette at endringer i klima, miljø eller natur, som for eksempel forurensning eller tap av artsmangfold, kan påvirke menneskers helse, fordi hele systemet henger sammen.
Blant de fem «fiendene i miljøet» regnes forurensning, kjemikalier, stråling, støy og klimaendringer. De store spørsmål er hvordan vi kan forebygge og redusere skadelig påvirkning fra miljøet.
Et sunt miljø er viktig for god helse. «Å ta vare på naturen bidrar til å ivareta menneskers helse»
Natur og helse – forskningsbasert kunnskap
Naturen har i mange århundrer vært regnet som en mektig helbreder for menneskene. Det er velkjent at planter og trær er et stort reservoir av naturlige forbindelser som er kilde til legemidler og terapeutiske behandlinger. Gjennom evolusjonen har planter utviklet et bredt spekter av kjemiske forbindelser som i dag er av stor interesse innen medisinsk forskning.
Gode sansestimuli gir restitusjon for kropp og sinn, gjennom «inntak av alt det gode naturen byr på» av farger, lukter, lyden av fuglesang og rennende vann. Ved å ta inn de gode sansestimuli i naturen, bygger vi helse.
Det finnes omfattende empirisk litteratur om sammenhengen mellom natureksponering og helse, slik som forbedret kognitiv funksjon, hjerneaktivitet, blodtrykk, mental helse, fysisk aktivitet og søvn. Det er vist sammenheng mellom natureksponering og økt fysisk aktivitetsnivå og derved redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Longitudinelle observasjonsstudier er i startfasen i vurdering av natureksponerings langtidseffekt på depresjon, angst, kognitiv funksjon og kronisk sykdom.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte stress som «helseepidemien i det 21. århundre». Likevel er stress, eller mer presist vår respons på stress, avgjørende for overlevelse og liv. Stress er ikke alltid problemet i seg selv. Mangel på tid og verktøy for stresshåndtering er ofte det virkelige problemet.
Stress aktiverer det sympatiske nervesystemet. Kroppen produserer adrenalin og noradrenalin, hjertefrekvens og blodtrykk stiger slik at vi kan kjempe mot og/eller unnslippe fysisk eller psykisk fare. Det er viktig at kroppen restituerer etter denne reaksjonen. Da må det parasympatiske nervesystem kobles på, slik at dopamin- og serotoninproduksjonen øker og frigjøring av hormoner gir glede, ro og følelser av belønning og motivasjon.
Forskning har vist at naturen påvirker både den mentale og fysiske helsen, gjennom å redusere stress, bedre immunforsvar og styrke kognitive funksjoner og kreativitet. Opphold i naturen kan roe nervesystemet og redusere stressnivået, blant annet ved at nivået av stresshormonet kortisol synker. Forskning viser også at naturbaserte aktiviteter kan gi tydelig reduksjon i angst, depresjon og stress.
Et kort opphold på 20-30 minutter i naturen, kan redusere nivået av stresshormonet kortisol med rundt 21,3 % per time, noe som viser at naturen effektivt bidrar til å senke stress.
Opphold i skogen over flere dager kan styrke immunforsvaret. Det kan øke aktiviteten til viktige immunceller (NK-celler) med over 50 %, og effekten kan vare i mer enn 30 dager. Disse cellene er en viktig del av kroppens forsvar mot virus og sykdom.
Natur og grønne omgivelser har positive effekter på fysisk helse. De kan senke puls og blodtrykk, redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, og bidra til et velfungerende immunforsvar.
Trær frigjør naturlige stoffer, phytoncider, som beskyttelse for egen del. Nå er det vist at phytoncider kan styrke menneskers helse gjennom bedret immunforsvar. Konsentrasjonen av phytoncider er høyest i barskog, særlig om morgenen.
Selv korte opphold i tett skog kan roe nervesystemet og bidra til restitusjon. Skogsbading kan redusere inflammasjon i kroppen og redusere nivåer av kortisol og betennelsesmarkører.
Kontakt med naturens mikroorganismer styrker immunforsvaret over tid. Økt eksponering, særlig i barndommen, er knyttet til lavere risiko for utvikling av allergier, astma og autoimmune sykdommer.
Hjernens funksjoner bedres gjennom opphold i naturen.Det er vist at opphold i naturen kan forbedre oppmerksomhet, hukommelse og kreativitet. Naturen hjelper hjernen til å hente seg inn igjen etter belastning fra skjermer og støy i hverdagen. Hjernen trenger restitusjon for å fungere optimalt. Natur og grønne omgivelser kan forbedre hukommelse, humør og hjerneaktivitet.
Flere dager i naturen uten skjermer kan øke kreativ problemløsning med opptil 50 %, og bidra til bedre oppmerksomhet og hukommelse. Tid i naturen kan bidra til bedre oppmerksomhet og er knyttet til færre og mildere ADHD-symptomer hos barn.
Shinrin- Yoku, Skogsbading
Skogsbading Shinrin-Yoku, er en japansk metode der opphold i naturen brukes som forebyggende medisin og for å forsterke effekten av annen behandling. Forskning viser at det kan redusere stress og blodtrykk, samt styrke immunforsvaret gjennom innånding av phytoncider.
«Den århundregamle japanske praksisen med langsom, oppmerksomt nærværende skogopplevelse er nå anerkjent som forebyggende medisin. Den støttes av over 40 års forskning som viser målbare fall i kortisolnivå og blodtrykk, samt varig økt aktivitet i immunceller som følge av inhalasjon av fytoncider»
Phytoncider er samlebetegnelse på flyktige, biologisk aktive stoffer som planter og trær avgir for å beskytte seg mot blant annet bakterier, sopp og insekter. Stoffene slippes ut i luften som aerosoler og danner et beskyttende miljø rundt trær og planter. Phytoncidene har vist ulike farmakologiske virkninger. Forskning har funnet at «bading i skogen» eller langvarig opphold i skogen, kan ha god innvirkning på menneskers fysiske og mentale helse, gjennom å styrke immunforsvaret ved å øke NK-celleaktiviteten og redusere mentalt stress. Nylig har forskere rundt om i verden utviklet nye konsepter for «skogsterapi.»
Blant Phytoncider er Alfa-pinen ett av de mest kjente stoffene i denne gruppen. Alfa-pinen (α-pinene) finnes naturlig i furu, gran, einer, rosmarin og andre nåletrær og aromatiske planter. Det er alfa-pinen som i stor grad gir den karakteristiske, friske «skogslukten» i en furuskog på en varm dag.
Innånding av skogsluft er hovedveien for inntak av phytoncider i kroppen og blodet vårt. Forskningsstudier har vist at effekten av phytonicider på mennesker under skogsbad er knyttet til immunsystemet og en type hvite blodceller, NK-celler (Natural Killer). NK-celler er lymfocytter som har evnen til å «drepe» celler som er skadet, slik som celler infisertav et virus eller svulstceller. NK-celler er svært viktige, de er første forsvarslinje mot patogener som virus, bakterier. Det finnes mange studier som fokuserer på deres potensielle funksjoner i kampen mot kreft.
Dr. Qing Li var en av de første som var interessert i effektene av skogsbad på immunsystemet. Han ledet en rekke studier for å måle nivåene og aktiviteten til NK-celler. Resultatene viste at NK-celler «responderer» på phytoncider, og at deres antall og aktivitet øker. Dette lot seg måle i mennesker som hadde oppholdt seg i skogen noen dager. Effektene vedvarte opptil en uke etter at de kom tilbake i et urbant miljø.
Andre studier har vist lignende resultater. Nylig ble det publisert en artikkel som viser at alfa-pinen kan styrke anti-kreftaktiviteten til NK-celler. Forskerne mener at phytoncider fra trær og planter kan bli en mulig ny tilnærming innen immunterapi og et supplement i kreftbehandling. Pågående forskning vil gi svar.
Hverdag i grønne lunger og blå rom
Minst 120 minutter i naturen per uke er nok til å gi en tydelig forbedring i helse og livskvalitet. Det regnes som den minste effektive dosen.
Grønne områder nær hjemmet er knyttet til bedre helse, med lavere risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdommer og diabetes, samt bedre helse generelt.
Blå rom Opphold ved vann – hav, elver og innsjøer er knyttet til bedre psykisk helse, sterkere sosial tilhørighet og økt trivsel, både i barndom og voksen alder.
Viktige råd for hverdagen: Bruk naturen aktivt for bedre helse. Tilbring mest mulig tid utendørs i grønne og blå omgivelser.
Natur er et enkelt og effektivt tiltak for bedre helse: korte turer reduserer stress, minst 120 minutter i uken gir økt velvære, og tilgang til grøntområder kan redusere risiko for sykdom og tidlig død.
«Grønn og Blå Helse er gratis og uten resept!»
Forskning viser at naturen er en av de enkleste og mest tilgjengelige måtene å styrke helsen på. Selv en tur i en lokal park kan gi positive effekter. Bare 20-30 minutter ute i naturen kan bidra til å senke kroppens nivå av stresshormonet kortisol. Studier tyder på at rundt to timer i naturen i løpet av en uke gir merkbare gevinster for trivsel og livskvalitet, uansett alder og bakgrunn.
Det å bo nær grønne områder er forbundet med bedre helse og lavere risiko for tidlig død. Derfor blir tilgang til parker, skog og andre naturområder stadig viktigere i by- og tettstedsplanlegging. Flere steder i verden anbefaler leger nå regelmessige opphold i naturen som et supplement til tradisjonell behandling – rett og slett fordi naturen kan være god medisin for både kropp og sinn.
«Menneskets helse og framtid henger sammen med Naturens helse.»
Dr. Marco Hararis presentasjon fra Helsewebinar 1. juli 2026- «Miljømedisin – hvordan påvirker naturen helsen» finner du på stiftelsens nettside.
***
«Fra Dødehavets unike klima og biosfære til Japans dype skoger og Shinrin-Yoku». Dr. Marco Harari leder Dødehavstiftelsens fagkomite og sitter i stiftelsens styre. Han er ansvarlig for Stiftelsens undervisningsprogram og holder digitale Helsewebinar hver måned. I juni ble han invitert som gjesteforeleser til Universitetene i Tokyo og Kyoto,
Japan. I løpet av det ti dagers lange oppholdet fikk dr. Harari innføring i Shinrin-Yoku. Det er Japans lange tradisjon i bruk av skogsbading i forebygging – og behandling av sykdom.
Ved Dødehavet er det en god biosfære, med balanse mellom helsefremmende unikt klima, et miljø uten forurensning og en natur og biodiversitet i harmoni. Dr. Harari har i over 40 år utviklet Dødehavets medisinske klimaterapi til en virksom behandling ved en rekke kroniske sykdommer, som hudlidelser, lungesykdommer, revmatiske sykdommer og muskel-skjelettlidelser. Ulike utmattelsestilstander kan også respondere godt i det unike klimaet på jordas laveste punkt.
Det foreligger en rekke internasjonale publikasjoner. Dr. Harari er en anerkjent vitenskapsmann og foredragsholder. Han er blant annet knyttet til The Hebrew University, Jerusalem og Masada Dead Sea Research Center.
Ved Dødehavet har norske pasienter med ulike kroniske sykdommer i over 20 år vunnet helse og livskvalitet, gjennom Dødehavstiftelsens behandlingstilbud.
***
Fra medisinens historie ble naturbehandling – frisk luft, sollys, ro, aktivitet – brukt ved flere sykdommer, spesielt i tiden før moderne medisiner kom i bruk. Det gjaldt lungesykdommer, psykiske lidelser og hudsykdommer. Datidens forståelse var at naturbehandling styrket kroppens eget forsvar mot sykdom, reduserte stress og belastning, ga ren luft og bedre leveforhold. Den gangen var naturen hoved behandling.
Først de senere år har vitenskapelige studier vist at skogbehandling/naturbehandling påvirker menneskets fysiologi og biokjemiske prosesser. I dag benyttes naturbehandling og skogbading som forebygging og støttebehandling, men ikke som erstatning for medisiner.
Historisk sett var tuberkulose en av de største folkesykdommene i Norge. Ved århundreskiftet 1800-1900 tallet var tuberkulose den mest fryktede sykdommen. Den rammet mange og førte til høy dødelighet. Dette var før moderne medisin som antibiotika i form av Streptomycin, kom i bruk mot slutten av 1940-tallet. Penicillin var ikke virksom mot tuberkelbasillen. I perioden 1895-1955 døde om lag 250 000 nordmenn av tuberkulose, i en befolkning som vokste fra rundt 2 til 3,5 millioner innbyggere.
De første lungesanatoriene i Norge ble bygget i øde skogsområder, da man erfarte at frisk skogsluft sammen med ro, hvile og god ernæring, hadde helsefremmende effekt. Behandlingen representerte kanskje datidens «skogsbading», derpasientene lå ute i frisk luft, ofte i barskog. Isolasjon i skogen var nødvendig også for å hindre smittespredning i befolkningen. Legene mente at naturen hjalp kroppen til selv å bekjempe sykdommen. Inspirert av tidlige leger som Hermann Brehmer, ble skog, fjelluft og ro ansett som viktig behandling.
Den tyske legen Hermann Brehmer (1826–1889) regnes som en pioner innen behandling av tuberkulose. Han hadde selv tuberkulose som ung og opplevde bedring etter opphold i fjellklima. Dette inspirerte ham til teorien om “frisk luft som medisin”.
Brehmer etablerte et av verdens første tuberkulosesanatorier i Tyskland på 1850-60‑tallet. Han mente at tuberkulose kunne helbredes, noe som var ganske radikalt på den tiden. Han utviklet det som kalles sanatoriebehandling. Denne modellen ble kopiert over hele Europa og påvirket direkte byggingen av sanatorier i Norge. Luster sanatorium, Harastølen, åpnet i 1902, Vensmoen i Nordland ble tatt i bruk i 1917, mens Glittre sanatorium stod ferdig i 1925/26.
***
Menneskers helse er uløselig knyttet til naturens helse. Dersom naturen utarmes eller forurenses, svekkes også grunnlaget for vår egen helse, velferd og framtid. Tar vi vare på skog, fjell, hav, jord og artsmangfold, vil naturen fortsette å støtte og beskytte oss.
«Tar vi vare på naturen, tar naturen vare på oss!»
02. juli 2026
