Negative nyheter kan påvirke helsen

25 august, 2022

Alle sanseinntrykk har innvirkning på våre tanker, følelser og adferd. Skjermbruk gir både syns- og hørselsinntrykk. Nyhetsbildet preges av katastrofer og kriser på rekke og rad. Konstant eksponering for negativ informasjon kan påvirke hjernen. Flere studier er underveis og fagfolk peker på helsemessige konsekvenser.

Det er veletablert at overeksponering av internett, videospill og mobiltelefon kan gi avhengighet og er negativt relatert til helse. I en nylig publisert studie i tidsskriftet Health Communication, påpekte forskerne at konstant eksponering for negative nyheter kan være helsemessig skadelig. Å være vitne til krig, terror og katastrofer på skjermen, uten filter like inn i stuen, kan føre til en tilstand av høy beredskap og aktivere kroppen og sinnets overlevelsesmekanismer. Dette forteller hovedforfatter av studien, professor Bryan McLaughlin ved Texas Tech Universitys College of Media and Communication, i en pressemelding.

«For disse individene kan det utvikle seg en ond sirkel der de, i stedet for å tune ut, blir trukket lenger inn, blir overveldet av nyhetene og ser etter oppdateringer døgnet rundt for å lindre følelsesmessig nød,» sa han. «Jo mer de sjekker nyhetene, jo mer tidsbruk, og det påvirker snart andre aspekter av livet deres.»

Stadig mer sjekking av nyhetene og serving på internett, lindrer ikke, men øker stresset og tidsforbruket tar opp stadig mer tid, på arbeid så vel som hjemme. Oppmerksomhet og fokus kan raskt bli dominert av bekymring og grublerier. Det kan gi økende opplevelse av sårbarhet og hjelpeløshet i en verden som oppfattes som farlig og uforutsigbar.

Å fullstendig stoppe nyhetsforbruket er ikke kuren. Det kan være problematisk både på individ- og samfunnsnivå. Det kan føre til at vi går glipp av viktig informasjon for vår helse og sikkerhet, og undergraver vår evne til å være en informert borger, noe som er viktig for et sunt demokrati.

«Det kan være skadelig hele tiden å lese nyhetene fordi konstant eksponering for negativ informasjon kan påvirke hjernen vår,» sier Annie Miller, MSW, LCSW-C, LICSW. Når vi opplever en trussel, aktiveres kamp-eller-flukt-responsen, og systemene i kroppen vår reagerer deretter. Å konsumere nyhetene kan aktivere det sympatiske nervesystemet, som får kroppen til å frigjøre stresshormoner som kortisol og adrenalin. Noen av de vanligste symptomene er tretthet og fatigue, angst, depresjon og søvnproblemer.

«Fordi sensasjonelle overskrifter får mer oppmerksomhet, fokuserer media ofte på katastroferapportering, heller enn positive nyheter. Å eksponeres for mye av denne typen nyheter, enten det er aktivt eller passivt, kan være helseskadelig, og det du hører har en innvirkning på humøret ditt. Den konstante strømmen av katastrofale nyheter handler ikke bare om rapportering, men er også en måte å gjøre folk avhengige av den 24-timers nyhetssyklusen,» sier psykolog spesialist Logan Jones.

En studie viste at etter kun 14 minutters eksponering for TV-nyheter og bulletiner, hadde folk som så negativt materiale, sammenlignet med de som så positivt eller nøytralt materiale, en økning i både angst og trist stemning.

Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) viser det seg at koronapandemien har vært og er, stressende for folk flest. Slikt negativt stress kan føre til endring i søvn- og spisemønster, forverring av psykisk og fysisk helsetilstand, frykt, bekymring og konsentrasjonsvansker.

Nøkkelen er moderasjon og måtehold

  • Finn en balanse, hold deg informert uten å bli overveldet av det negative.

En konstant strøm av oppsiktsvekkende eller «katastrofe»-rapportering, enten du eksponeres aktivt eller passivt, kan heve stressnivået og utløse symptomer som angst og søvnproblemer og videre ha konsekvenser for den mentale og fysiske helsen.

      •    Effektiv styring av medieforbruket kan hjelpe deg med å holde deg oppdatert samtidig som du reduserer stresset.

Begrens tiden

I stedet for at nyhetene skal være bakgrunnsstøyen, anbefaler Haley Neidich, LCSW, mindre enn 30 minutter per dag totalt, rulling på sosiale medier og nyhetseksponering kombinert.

Planlegg et «bekymringstidspunkt»

Å planlegge en «bekymringstid» hver dag er en vanlig strategi for å håndtere symptomene knyttet til angstlidelser. Denne teknikken kan også være nyttig med tanke på nyhetssyklusen. Velg et tidspunkt som er langt nok unna leggetid, slik at hjernen kan koble av før du skal sove. Ideen, sier Miller, er å minimere bekymringer og nyhetsinntak ved å planlegge det inn i dagen din. Etter at bekymringstiden er over, legges nyhetene til side og du går videre til andre gjøremål.

Begrens eksponering for andre stressfaktorer

Et annet poeng å vurdere, sier Cook, er å gi deg selv tillatelse til å begrense kontakten med visse personer. «Hvis du har et familiemedlem som stadig legger ut lenker til tvilsomme artikler fra ukjente kilder, slutt å følge dem inntil videre. Hvis en venn eller kollega insisterer på å ha samtaler som ikke føles produktive og bare tjener til å øke din angst, vurder å sette grenser for dem, sier hun.

Si et nyttig mantra

Ifølge Jones handler sunt nyhetsforbruk ikke om å fornekte virkeligheten, men det handler om å skape grenser.   «Jeg erkjenner hva som skjer i verden, men jeg vil ikke la det definere livet mitt. Jeg kommer til å holde ut og gjøre min del.» «Hei, jeg begynner virkelig å føle meg overveldet av dette emnet, så jeg foretrekker at vi endrer tema,» kan være effektivt for noen mennesker.

Gjør noe positivt etter å ha sett nyhetene

For å bekjempe følelser av frykt, angst og bekymring som ofte følger med negative nyheter, kan du gjør noe positivt eller sunt umiddelbart etterpå, som å gå en tur, ringe en venn eller koble av med en hobby. Fordi ting er så usikre, trenger vi sunne distraksjoner, forutsigbarhet og rammer i dagliglivet.

Det understrekes at ytterligere forskning er nødvendig for fullt ut å forstå hvordan konstant eksponering for negative nyheter kan påvirke helsetilstanden vår.


Langtidsplager etter Covid-19 er hyppig

En ny studie fra universitetet i Bergen viser at nær halvparten, 46 % av de som har gjennomgått Covid-19 infeksjon sliter med ulike plager i etterkant. Videre kan symptomene forverre seg over tid.  Det er langt flere enn det man tidligere har antatt. I samarbeid med amerikanske vitenskapsmenn har forskere ved Universitetet

i Bergen og Haukeland sykehus fulgt 233 personer gjennom 18 måneder for å kartlegge hyppigheten av senvirkninger etter Covid-19. Studien startet i begynnelsen av pandemien og før vaksine var tilgjengelig.  Professor og infeksjonsmedisiner Nina Langeland ved UiB og Rebecca Cox er del av forsker teamet.

Blant pasientene var også mennesker med mildt forløp av infeksjonen, som hodepine og hoste, og ingen hadde vært innlagt i sykehus. Oppfølgingsstudien viste at 39 % fortsatt slet med utmattelse 6 måneder etter gjennomgått infeksjon. 22 % hadde konsentrasjonsproblem og 21 % redusert hukommelse. Pasientene med kognitive plager rapporterte at symptomene forverret seg etter 18 måneder.

Forskerne prøver å finne ut hvordan dette henger sammen. Alle pasientene i studien var infisert av det første Wuhan-viruset. Professor Langeland rapporterer imidlertid at det er tegn på tilsvarende plager etter infeksjon av de nyere variantene som vanligvis gir mildere forløp. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at mildere omikron sykdom gir mindre sjanse for senvirkninger.


Tid for måling av vitamin D

Høsten varsler sin ankomst og det er tid for måling av vitamin D. Etter sommeren er nivået på sitt høyeste og det vil synke i løpet av høsten og vinteren. Mange av oss trenger tilskudd og vedlikeholdsdose for å opprettholde gode verdier gjennom vinteren.

Andre innlegg

Raskere tilfriskning på jordas laveste punkt!

Raskere tilfriskning på jordas laveste punkt!

Det unike mikroklimaet, på jordas laveste punkt, gir raskere tilfriskning ved ulike kroniske sykdommer. Eksponering i det ekstreme klimaet skjer etter medisinske protokoller og oppfølging av medisinsk fagteam, ledet av dr. Marco Harari. Kombinert med utendørs...

Mikrobiom og Covid-19

Mikrobiom og Covid-19

Mikrobiom og Covid-19En enorm rikdom av mikroorganismer bebor alle kroppens hulrom og huden. Det er mangeveis kommunikasjon mellom de ulike mikrobesamfunn i og på kroppen. Tarm-hjerne aksen er velkjent, likesom tarm-lunge aksen. Enhver endring i tarmens mikrobiota kan...