Vi lever stadig lenger og med flere helseutfordringer. Behovet for helsetjenester er økende, samtidig som det er mangel på leger og «hjelpende hender». Ny helseteknologi er nødvendig for å avhjelpe i en hverdag som blir stadig mer utfordrende, både for samfunnet og den enkelte.
Denne høsten har dr. Marco Harari gitt oss innblikk i utviklingen innen persontilpasset digital medisin og helseledelse. Fra behandling og tilnærming på gruppenivå, går utviklingen mot helhetlig tilnærming på individnivå. Ny helseteknologi danner grunnlaget for et nytt kapittel innen medisin.
For å kunne ivareta egenomsorg og helse, trengs kunnskapsgrunnlag. Da kan vi ta de nødvendige livsstilvalg for å forebygge sykdom og bedre livskvalitet. De fleste ønsker å være selvhjulpne og selvstendige. Mye kan vi gjøre selv, men det er krevende å gjøre endring i gamle vaner.
Helse er en oppgave og noe vi må bygge hele livet. Forebygging av sykdom er nøkkel til gevinst, med best resultat og minst kostnad. Hvis vi allerede lider av en kronisk sykdom, kan vi forbygge tilleggssykdommer.
HelHetlig Helse Kropp og Psyke utgjør en enhet med gjensidig påvirkning. Kropp og sinn har iboende krefter til selvhelbredelse, dersom vi legger forholdene til rette gjennom kloke livsstilsvalg.
Resiliens er et begrep fra psykologi. Det betyr motstandskraft eller motstandsdyktighet til å håndtere motgang og livets utfordringer. Det er en forutsetning for mental styrke. Med håpet som bærebjelke, er kvaliteter som optimisme, positiv livsanskuelse, humoristisk sans, selvkontroll, fleksibilitet, evne til problemløsning og sosial støtte, av stor betydning.
Salutogenese, salus betyr helse, genesis opprinnelse. Teori utviklet av Aaron Antonovsky som motsats til patogenese eller sykdomslære. Alle er vi til enhver tid både friske og syke, opplevelsen av helse og livskvalitet avhenger av hvordan vi fokuserer. Helse er nært knyttet til i hvilken grad livet er begripelig, håndterbar og meningsfullt. Sammenheng i livet gir oss livskraft. Helse er ikke spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne til å takle det som skjer i livet. Det er viktig å fokusere på det friske.
Arv, miljø og livsstil er alle faktorer som er med å bestemme individets egenskaper og disposisjon for sykdomsutvikling. Genuttrykk er prosessen hvor arvematerialet utskrives i cellene. I individuelle celler er noen gener aktive «slått på» eller inaktive «slått av». Vi kan ikke forandre arvematerialet vi har fått fra mor og far. Derimot kan livsstilsvalg og adferd påvirke genuttrykket. Kjennskap til genetisk disposisjon for sykdom, kan hjelpe oss til å forebygge utvikling av sykdommen. Forståelse av hvordan genuttrykk er knyttet til sykdom, kan gi bedre behandlingsmuligheter.
Kronisk stress – hjernen og tarmens mikrobiota God hjerne- og tarmhelse er nødvendig for god helhetlig helse. Stress er livsnødvendig, mens kronisk vedvarende stressrespons kan være farlig. Forbigående stress er nødvendig for maksimal yteevne og prestasjon. Hvis den fysiologiske stressresponsen med økt nivå av stresshormoner som kortisol, adrenalin og noradrenalin, blir stående på over tid, kan det skade hjernen og tarmens mikrobiota. Derved gir det økt risiko for ulike kroppslige og mentale sykdommer, i tillegg til nevrodegenerative hjernelidelser.
Kronisk stressrespons kan gi strukturelle forandringer i hjernen og hjernens volum krymper. Nivå av viktige nevrotransmitters som serotonin og dopamin, reduseres. Kortisol hemmer produksjonen av BDNF (Brain-Derived Neurotrophic Factor), mens mikrogliaceller og immunresponsen aktiveres. Inflammatoriske prosesser kan oppstå i ulike deler av hjernen. Derved kan følge økt risiko for utvikling av psykiske lidelser som angst og panikkanfall, depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), bipolar lidelse, schizofreni og avhengighet (alkohol, nikotin, narkotika, vanedannende medisin og skjermbruk).
God tarmhelse med rik og balansert tarmflora og velfungerende tarmbarriere, er nødvendig for en god helhetlig helse. Kronisk stressrespons og usunn livsstil kan svekke mangfoldet av mikrober i tarmflora og balansen i mikrobiota forstyrres. Samtidig svekkes tarmbarrieren. Det samme gjelder for inntak av ultraprosessert mat og oljer, kunstige søtningsstoffer og tilsetningsstoffer(E-stoffer). Svikt i tarmbarrieren kan gi utvikling av inflammatoriske og autoimmune sykdommer.
Ensomhet – en stille epidemi I en verden hvor vi er mer tilkoblet enn noen gang, er det stadig flere mennesker som lever i ensomhet og sosial isolasjon. Dette utgjør en betydelig stressfaktor og trussel mot hjerne og kropp. Kronisk ensomhet konkurrerer med røyking og fedme når det gjelder negativ effekt på helse og livskvalitet. Stadig flere studier viser en direkte sammenheng mellom sosial isolasjon, ensomhet og dødelighet av koronar-hjertesykdom og hjerneslag. Det er funnet økt risiko for angst, depresjon, kognitiv svekkelse, infeksjonssykdommer, sykehusinnleggelser og dødsfall av ulike årsaker, selv etter justering for alder og andre tradisjonelle risikofaktorer. Disse forhold har vært underkjent og undervurdert. Ensomhet utgjør en betydelig risiko for helseforløp og livskvalitet.
Forbyggende medisin og Livsstilsmedisin
Nær 50 % av de hyppigste kreftformer kan forebygges! Dette i seg selv burde være motivasjon god nok for oss alle til å velge en helsefremmende livsstil. Det er bedre jo tidligere vi begynner, men det er aldri for seint. Det er mye vi kan velge å gjøre og samtidig mye vi kan velge vekk.
Forebygging bør alltid være det primære verktøy. Egenomsorg og selvledelse er en avgjørende komponent i Livsstilsmedisin og håndhever ideen om å leve sunnere gjennom adferdsendring til bedre helhetlig helse. Livsstilsmedisin LM, er en medisinsk spesialitet som benytter evidensbaserte terapeutiske intervensjoner til livsstilsendring. Slik kan sykdom forebygges, behandles og kroniske tilstander reverseres. Evidensbaserte
livsstilsendringer for hele mennesket er bygget rundt 6 pilarer: kosthold og kroppsvekt, fysisk aktivitet, søvn, stress håndtering, unngå stimulantia, meningsfulle relasjoner og sosial tilknytning.
Foreninger for LM finnes over hele verden. Norsk Forening for Livsstilsmedisin ble etablert i Norge i 2023 og gjennomførte sin første konferanse i Oslo 2. november 2024.
Hvordan håndtere stress i hverdagen? Det er viktig å finne årsaken og gjøre noe med den. Det er ikke alltid mulig. Da må en søke å redusere den fysiologisk skadelige effekten av kronisk stressrespons: Fysisk aktivitet og opprettholde et jevnt blodsukker nivå, regelmessig måltid. Tilstrekkelig kvalitetssøvn om natten. Redusere bruk av stimulantia, herunder også skjermbruk. Tid i naturen kan hjelpe til aktiv tilstedeværelse og sinnsro. Trygge relasjoner og noen en kan dele tanker med. Regelmessig livsstil gjør oss mer robuste og motstandsdyktige.
Persontilpasset ernæring og forebyggende medisin er et viktig forskningsområde ved Weizmann Institute of Science, Israel. Gjennom kosthold og livsstil kan tarmmikrobiota påvirkes og sykdommer forebygges og behandles, også mentale lidelser, «Ernæringspsykiatri». Påvirkning av tarmmikrobiomet kan vise seg å bli en verdifull behandlingsvei ved psykiske lidelser. Epidemiologiske studier har vist at kosthold påvirker mental helse, og intervensjonsstudier bekrefter denne sammenhengen. En studie omtaler 12-ukers Middelhavsdiett. Her rapporteres betydelige bedring i humør og redusert angst hos voksne med alvorlig depresjon. Langtidsobservasjoner bekrefter at Middelhavsdietten reduserer risikoen for å utvikle nevrologiske lidelser.
Livets jag, jakten på selvrealisering og bekreftelse, og alltid mangel på tid, kan gi psykisk stress og overstimulering av hjernen. Vår tids travelhet har ført til endringer i folks matvaner. Økt bruk av høykalori og ferdigprodusert mat, sammen med uregelmessige, ofte næringsfattige måltid, er medvirkende i utviklingen av livsstilssykdommer. Depressive lidelser og angstlidelser er i ferd med å bli en global epidemi. Antallet personer som trenger hjelp fra psykisk helsepersonell øker over hele verden. Psykofarmaka og psykoterapi gir ikke alltid forventet behandlingsresultat. Dermed blir det viktig å se på andre tilnærminger. De siste årene er oppmerksomheten rettet mot hvordan næringsstoffer i kostholdet har innvirkning på den mentale helsen. Det kan bli viktig i forebygging av psykiske lidelser og som del av den øvrige behandlingen.
Begrepet NEAT, «Non-Exercise Activity Thermogenesis”, peker på viktigheten av å være i bevegelse hele dagen. Det handler om optimal temperatur og funksjon helt ned på cellenivå. De enkle hverdagslige bevegelsene motvirker smerte, sykdom og tidlig død. Ved NASA Division of Science og ved Preventive Medicine Research sentra ved ulike universitet i USA, foregår mye spennende forskning. Inaktivitet forkorter levetiden, fremmer aldersrelaterte sykdommer og påvirker selve aldringsprosessen (American Health Association). Det viktigste vi kan gjøre for å opprettholde et friskt og langt liv, er å være mentalt og fysisk aktive.
Hjernen og nevroplastisitet Forskning viser at aktiv tilstedeværelse og kognitiv psykoterapi kan påvirke hjernens struktur og funksjon. Likesom musklene blir sterkere ved kroppslig trening, vil også hjernen bli sterkere jo mer vi trener den. Hjernens neuroplastisitet er evnen til forandring gjennom påvirkning. Nervesystemet har en unik kapasitet til å endre seg som svar på stimulering eller mangel av sådan. For eksempel kan musikk-utøvelse stimulere til nevromodulering, med nydannelse av nervebaner og nervetilkoblinger, synapser. Hvordan musikk påvirker funksjoner i hele hjernen, er et nylig utviklet fagfelt innen nevrovitenskapen. Musikk påvirker menneskelig atferd. Forskning har vist at å lytte til musikk kan redusere angst, depresjon, blodtrykk og smerte. Søvnkvalitet og humør blir bedre, og mental årvåkenhet og hukommelse skjerpes.
Studier viser at det er en positiv tilbakemeldingssløyfe mellom oppløftende sosial kontakt, positive tanker, følelser og helse. Aktiv tilstedeværelse i naturen, med gode sanseinput, demper tankekjør og stress. Med gode livsstilsvalg kan vi leve et sunt liv med god livskvalitet, til tross for kroniske helseplager. Håpet er bærebjelken gjennom krevende tider.
21. november 2024
