Vi lever gjennom en tid hvor det skjer dramatiske omveltninger i verden og hvor mennesker mister håp og mening med livet. Det er nødvendig å fokusere på det gode, oppbyggelige, for at vi skal ha styrke til å gå gjennom utfordrende tider.
Skjerm deg fra skjermbruk og negativ påvirkning, for det kan være helseskadelig og kan gi avhengighet. Benytt den frigjorte tiden til det som bygger opp helsa. Finn glede i hverdagen, forsterk de gode følelsene og stemningene, la dagen avsluttes med takknemlighet.
Depresjon og kroppslig sykdom – en ond sirkel
Nedstemthet, fortvilelse og depresjon utgjør et betydelig negativt stress for hele organismen. Vi vet at pågående depresjon og mangel på dyp søvn, svekker immunforsvaret og kan både utløse og forverre fysisk sykdom. Samtidig vet vi at det ved kroniske smertetilstander er betydelig høyere risiko for å utvikle depresjon, angst og søvnplager. Dette kan føre til en ond sirkel det kan være vanskelig å bryte ut av, uten medisinsk hjelp.
Noen ganger kan kroppslige plager dominere ved en depressiv tilstand, for eksempel slik som fysiske smerter. Ved langvarig stress kan det skje endringer i biokjemien i hjernen, det kan gi en ubalanse i nevrotransmitter stoffene, som for eksempel serotonin og noradrenalin. Både fysisk aktivitet og kognitiv psykoterapi har vist seg viktig i behandlingen av depresjon. Noen ganger er det behov for medisiner. Kostholdet har også betydning for både hjernen og tarm-mikrobiomets funksjoner. I tarmen er store deler av nerve- og immun systemet lokalisert, mange hormoner og biokjemiske stoffer produseres av et velfungerende mikrobiom. Regelmessig døgnrytme og tilstrekkelig dyp nattesøvn er viktig for velfungerende hjernefunksjoner, så vel som for velfungerende mikrobiom og immunsystem.
Helsefremmende humor
«En god latter forlenger livet», sier et kjent ordtak og videre snakker vi om en «forfriskende god latter». Humor benyttes ved flere sykehus, blant annet i Israel, som supplement til behandlingen, sykehusklovnene er velkjente ved mange avdelinger. Humor som mestringsstrategi, har betydning for hvordan mennesker med kroniske helseplager lever med utfordringene.
God humoristisk sans kan ikke kurere sykdom, men stadig flere data viser at en god latter kan ha helsefremmende effekt. Når vi ler, settes i gang endringer i kroppen. Latter reduserer spenninger i kroppen, stimulerer blodsirkulasjonen og gir muskelavslapping. Økt input av oksygenrik luft, stimulerer hjertefrekvens og blodtrykk. Økt produksjon av kroppens eget smertestillende og stemningshevende hormon, endorfiner, demper stressnivået, lindrer smerte og hever stemningsleiet. En god latter kan raskt bringe sinnet og kroppen tilbake i balanse. Med humor oppleves utfordringene lettere, det inspirerer til håp og kobler menneskene sammen. Det er ikke mulig å være sint under en latter og det blir kanskje enklere å tilgi andre.
Evnen til å le lett og ofte er en enorm ressurs for å overvinne problemer og fremme både fysisk og psykisk helse. Det beste av alt er at denne uvurderlige «medisinen» er morsom, gratis og enkel å bruke. Som barn pleide vi å le hundrevis av ganger om dagen, men som voksne har livet en tendens til å bli mer alvorlig og latteren mer sjelden.
«Nå er det godt vitenskapelig belegg for å hevde at en god sans for humor forlenger livet», sier professor emeritus Sven Svebak ved Det Medisinske Fakultet, NTNU. «Latter er et affektuttrykk og ikke et sikkert uttrykk for humor. Humor er et sosialt fenomen. Sans for humor er en personlig egenskap utviklet gjennom sosialisering og med en form og et innhold som speiler egen erfaring, både privat og i arbeid. Latter er en usikker indikator på humor, og det er ingen grunn til å tro at den som ler mest, har størst sans for humor. En vennlig sans for humor har vist seg å være en mental støtdemper med evne til å øke mestringen av livets utfordringer».
Ved Dødehavet anvendes vennlig humor og latter under det tre uker lange rehabiliteringsoppholdet. Deltakerne trener på humor og latter hver dag. Den dagen vi greier å le av oss selv, er vi kommet langt i å erverve oss en god mestringsstrategi. «Smil til verden og verden smiler til deg.»
Hyperbar Oksygen behandling ved LongCovid
Ifølge Verdens helseorganisasjon utvikles LongCovid når en person fortsetter å lide av langvarige symptomer minst 3 måneder etter første infeksjon. Vanlige symptomer er kognitive problem med konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse, søvnproblemer, svimmelhet, hodepine, fatigue og smerter. I mange tilfeller er det ikke mulig å fortsette i studier eller arbeid, livskvaliteten er alvorlig redusert. Millioner av amerikanere i alle aldre lider av post-COVID-19 tilstand, eller LongCovid. Nyere data viser at tilstanden påvirker mer enn 16 millioner amerikanere i arbeidsfør alder og gjør mellom to og fire millioner av dem 100% arbeidsuføre.
I Norge opplyses at 1 av 5 pasienter med Covid-19 utvikler et sykdomsbilde som varer lengre enn 12 uker og som betegnes LongCovid. Kognitiv dysfunksjon er hovedsymptom når tilstanden har vart mer enn 6 måneder. I Norge er ikke rapportering og registrering tilfredsstillende og tallene representerer trolig toppen av et isfjell.
Israelske sykehus var blant de første som åpnet egne klinikker for pasienter med LongCovid. Behandlingen avhenger av type symptomer og alvorlighetsgraden.
«Vi fortsetter å se, hver eneste dag på sykehus og klinikker, post-Covid-pasienter som klager over symptomer, noen få dager etter og måneder eller et år eller mer etter at de blir friske fra sykdommen,» sier Dr. Gabriel Izbicki, leder av the Pulmonary Institute at Jerusalem’s Shaare Zedek Medical Center.
I en studie fra Hadassah University Medical Center fant lungespesialistene at selv om alvorlig Covid-19 infeksjon øker sjansen for varig lunge, hjerte og nevrologiske skader, er symptomer som tungpust og utmattelse/fatigue like hyppig ved mild som ved alvorlig Covid-19.
Forskere fra Ariel University and Sheba Medical Center, Israel, har publisert en studie hvor de fremsetter muligheten om at Covid-19 infeksjon kan påvirke det autonome nervesystemet og/eller at det kan utløse autoimmune reaksjoner i kroppen. Autoimmun dysfunksjon kan spille en viktig rolle i utviklingen av LongCovid symptomer, som blant annet kronisk fatigue, kognitiv svikt og stemningsrelaterte forstyrrelser.
Intensiv hyperbar oksygen terapi (HBOT) er en behandlingsmulighet som nå utprøves i Israel, både ved universitetssykehuset i Tel Aviv og i Jerusalem.
En klinisk studie publisert av Sagol Center for Hyperbaric Medicine and Research ved Shamir Medical Center og Tel Aviv University, rapporterte at HBOT ga klar bedring hos 37 pasienter med LongCovid sammenliknet med en kontrollgruppe. Pasienten fikk 40 HBOT – 5 behandlinger pr uke i to måneder, under supervisjon av dr. Shai Efrati, direktør ved Sagol Center. «Studien viste at HBOT kan indusere strukturell og funksjonell reparasjon av ødelagte områder i hjernen og derved bedre den kognitive og mentale tilstanden hos pasienter med langtidsplager etter Covid-19», forteller Dr. Shai Efrati.
Dr. Marco Harari, medisinsk direktør for DMZ Medical Center og leder av Dødehavstiftelsens Vitenskapskomite, er nært knyttet til arbeidet ved Shaare Zedek og Hadassah University Hospital. Han forteller om en av sine pasienter med alvorlig LongCovid, en professor som ikke lenger kunne stå i arbeid. Etter 20 HBOT hver av 20 minutters varighet ved Hadassah sykehuset, ble mannen erklært frisk og er nå tilbake i arbeid.
I denne sammenhengen er det naturlig å nevne Dødehavet, som ligger på jordas laveste punkt med høyt barometertrykk og derved verdens høyeste oksygen-tetthet i luften. Det er likesom en puster inn 1 liter ren oksygen på maske. Behandlingen ved Dødehavet strekker seg over 21 døgn, og inkluderer foruten klimaterapi, tilpasset spesialisert rehabiliteringsprogram. Det høye oksygennivået ved Dødehavet vil hjelpe pasienter med LongCovid til raskere tilfriskning.
I samarbeid med det medisinske forskningsmiljøet i Jerusalem og Dead Sea/Masada Research Center, planlegges klinisk oppfølgingsstudie av pasientene med Long Covid. Dr. Harari og hans team ønsker også å undersøke hvordan LongCovid pasienters mikrobiom påvirkes av intensiv klimaterapi ved Dødehavet. Her er det sammenheng og studien kan gi ny kunnskap og nye behandlingsmuligheter for en stor gruppe pasienter som er blitt arbeidsuføre etter Covid-19 infeksjon.
Bildet: dr. Marco Harari (t.v) og prof. Gabriel Izbicki.
