Hippokrates som levde på 400 tallet BCE, skal ha hevdet at «sykdom starter i tarmen.» Først nylig har moderne vitenskap kunnet bekrefte og verdsette hans antakelse. God tarmhelse gjør oss motstandsdyktige mot sykdom.
Helsewebinar 17. september 2025 Mikrobiom og Kreft, ga oss siste nytt innen forskningen på dette feltet. Mikrobiomets innflytelse på kreftutvikling og terapeutisk respons, er et voksende område innen kreftforskning. Dr. Marco Harari ga et spennende innblikk i sammenhengene mellom mikrobiom og kreft. Personlig tilpasset mikrobiom-modulering kan bli en del av fremtidens kreftbehandling.
Mikrobiom kalles gjerne «kroppens skjulte organ», bestående av billioner av mikrober som bakterier, virus og sopp. Mikrobiom finnes i alle kroppens hulrom og også på huden. Mikrobiom har en rekke viktige funksjoner, i fordøyelse, immunitet og metabolisme. Mikrobiomet kan direkte og indirekte påvirke mange aspekter av kreft, fra sykdomsinitiering, utvikling og progresjon til tidlig diagnostikk og behandling.
Det menneskelige mikrobiomet spiller en sentral rolle i initiering av kreft, progresjon og behandlingsrespons. Internasjonale studier beskriver hvordan bakterier, virus og sopp samhandler med svulster og immunsystemet for enten å fremme eller hemme kreftvekst. Det er kjent at mikroorganismer kan kolonisere visse vev og bidra til tumorinitiering.
Mikrobiom og utvikling av kreft
Tarmhelsen påvirkes av tarmflora og tarmbarriere. For at tarmen skal være sunn og fungere som den skal, må vi ha en rik og balansert tarmflora og en velfungerende tarmbarriere. Ubalanse i tarmflora betegnes dysbiose og er forbundet med sykdomsutvikling. Studier viser at svikt i tarmbarrieren kan føre til utvikling av inflammasjon og skade på DNA. Noen mikrober produserer kreftfremkallende stoffer. Tarmmikrobene kan undertrykke eller fremme tumorvekst.
Mikrobiom og diagnostisk gjennombrudd i oppdagelsen av kreft: KI modeller (kunstig intelligens) kan oppdage kreft fra avføringsprøver. Mikrobielle signaturer kan benyttes for tidlig diagnostisering, og ikke-invasive tester er under utvikling.
Mikrobiom og Immunterapi
Det er vist at tarmmikrober påvirker responsen på check-point inhibitors. Fekalt mikrobiom transplantat FMT, kan forbedre behandlingsresultat ved resistente kreftformer. Gjennom modulering av mikrobiom kan nytteeffekten av immunterapi økes.
Checkpoint-hemmer behandling er en form for immunterapi ved kreft. Terapien retter seg mot immunsjekkpunkter, nøkkelregulatorer av immunsystemet, som når de stimuleres kan dempe immunresponsen av en immunologisk stimulus.
Det finnes en klar og voksende kobling mellom mikrobiomet – særlig tarmfloraen – og effekten av sjekkpunkthemmere (checkpoint inhibitors) i kreftbehandling.
Hvordan mikrobiomet påvirker immunterapi
- Tarmfloraens sammensetning påvirker responsen. Studier har vist at pasienter som responderer godt på sjekkpunkthemmere har en annen bakteriesammensetning i tarmen enn de som ikke responderer. Spesifikke bakterier er assosiert med bedre immunrespons.
- Mikrobiomet modulerer immunsystemet. Tarmfloraen påvirker både det medfødte og adaptive immunforsvaret, og kan enten fremme eller hemme tumorvekst. Bakterier kan stimulere T-celler og øke uttrykket av immunaktiverende signaler som er viktige for sjekkpunkthemmere.
- Fekal mikrobiota-transplantasjon (FMT.)I dyremodeller har man vist at overføring av tarmflora fra responderende pasienter til ikke-responderende pasienter kan forbedre effekten av immunterapi.
- Intra-tumoral mikrobiota.Det er funnet bakterier inne i svulster, også utenfor mage-tarmkanalen. Deres rolle er fortsatt under utforskning, men de kan ha terapeutisk betydning.
Antibiotikabruk før eller under immunterapi kan redusere effekten ved å forstyrre mikrobiomet.
Kosthold, probiotika og prebiotika kan potensielt forbedre immunresponsen, her er mye pågående forskning.
Mikrobiom baserte terapier kan handle om probiotika, prebiotika og synbiotika. Synbiotika er en kombinasjon av probiotika og prebiotika som virker synergistisk: Probiotika tilfører nyttige bakterier. Prebiotika gir disse bakteriene «mat» slik at de kan overleve og trives i tarmen. Sammen bidrar de til å opprettholde balansen i tarmfloraen, forbedre fordøyelsen og trolig styrke immunforsvaret.
Modulerte bakterier kan instrueres til å angripe kreftsvulster. Personlig tilpasset mikrobiom-modulering kan bli en del av fremtidens kreftbehandling. Fortsatt er det behov for mer forskning og studier.
Kvinners Helse er et eget felt i pågående mikrobiom forskning. Det er vist at vaginalt mikrobiom er knyttet til livmorhalskreft og eggstokkreft. Videre vet vi i dag at mikrobiom påvirker fruktbarhet og graviditet. I fremtidens omsorg for kvinners helse, blir persontilpasset gynekologisk tilnærming viktig.
Utfordringer: Det er foreløpig blandede resultat fra kliniske studier. Mikrobielle økosystem er svært komplekse, og det er behov for mangfoldige og store studier.
Fremtidens Mikrobiom Onkologi vil kunne gi personlig tilpasset mikrobiom kartlegging. Dette vil kunne gi universelle diagnostiske verktøy og for øvrig integreres i kreftbehandlingsprotokoller.
Mikrobiom forskning er et nytt kapittel i kreftomsorgen. Det endrer raskt vår forståelse av diagnostisering og behandling og gir nye verktøy for leger og pasienter. Det gir nye muligheter.
«Mikrobiomet er ikke bare en passiv tilskuer, men en aktiv regulator av kreftbiologi,» sier seniorforsker Dr. Peng Luo. «Å forstå disse interaksjonene åpner nye veier for presisjonsonkologi og ikke-invasiv diagnostikk.»
God tarmhelse med et velfungerende, mangfoldig mikrobiom, gjør oss motstandsdyktige mot utvikling av sykdom. Dette kan vi oppnå gjennom gode livsstilsvalg og helsefremmende livsstil. Da snakker vi om livsstilsmedisin som blir tema for neste måneds HelseWebinar 29. oktober.
18. september 2025
