Helse Webinar 30. april handlet om immunsystemet og kroniske sykdommer. Her følger noen punkter fra Dr. Marco Harari’s foredrag.
Immunforsvaret spiller en viktig rolle i forebygging av- og prognose ved kroniske sykdommer. NCD eller Noncommunicable diseases, betyr ikke-smittsomme sykdommer og er det samme som kroniske sykdommer. De oppstår som følge av kombinasjon av en rekke faktorer som genetikk, psykologi, miljø og livsstil. NCD omfatter hjerte-kar sykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer (astma og KOLS) og diabetes. I tillegg til nevrodegenerative lidelser som Parkinsons sykdom og Alzheimer, autoimmune sykdommer, kronisk nyresykdom, artrose og osteoporose.
Kroniske sykdommer som hjertesykdom, hjerneslag, kreft, diabetes og kronisk lungesykdom, utgjør en betydelig helsebelastning, og svarer for 75 % av alle dødsfall i verden (2021). Det utgjør mer enn tre fjerdedeler av alle NCD-dødsfall (43 millioner dødsfall årlig, forventes stigende neste tiår).
Kroniske sykdommer har felles risikofaktorer som: inaktivitet, usunt kosthold, stress, mangel på nattesøvn, miljøgifter, luftforurensning og rusmidler (tobakk, alkohol, narkotiske stoffer). Disse sykdommene betegnes «livsstilssykdommer» fordi flertallet av de kan forebygges.
Epidemien av ikke-smittsomme sykdommer har store negative helsekonsekvenser for enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn og gir store utfordringer for helsevesenet. De sosioøkonomiske kostnadene forbundet med NCD gjør at forebygging og kontroll av disse sykdommene er avgjørende viktig.
Virus er mikroorganismer som er forskjellige fra bakterier. I motsetning til bakterieinfeksjoner, er det nesten ingen behandling ved virussykdommer. Virus er en mikrobe som ikke kan formere seg på egen hånd: den må inn i en levende celle for å formere seg. Når et virus kommer inn i menneskelige celler, tvinges cellene til å lage hundrevis av kopier av viruset. Cellen dør, mens virus invaderer naboceller som blir vertsceller. I løpet av få dager blir kroppen invadert av millioner av virus. Det er vanskelig å eliminere virus fra kroppen uten å drepe kroppens egne celler. Det er kroppens eget immunforsvar som kan beseire virus.
Globalt har dødsårsak og forventet levealder for 100 år siden til i dag, endret seg. Tidligere var det de smittsomme infeksjonssykdommene som tok flest liv, i dag er det de kroniske sykdommene som er hyppigste dødsårsak. I år 1900 var forventet levealder i Europa 48 år, i 2021 var den 81 år.
Immunforsvaret er viktig i både utvikling og progresjon av kroniske sykdommer. Det er sentrale sammenhenger som kronisk inflammasjon, autoimmun respons, tarmmikrobiota og immuninteraksjon, livsstilsfaktorer og immunmodulasjon, infeksjoner som trigger.
- Kronisk Inflammasjon: vedvarende lavgradig inflammasjon, ofte drevet av dysregulering av immunsystemet, er et vanlig kjennetegn ved mange ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse nevrodegenerative lidelser.
- Autoimmun respons: Ved autoimmune sykdommer angriper immunsystemet feilaktig kroppens eget vev, noe som fører til tilstander som revmatoid artritt og type 1 diabetes.
- Tarmmikrobiota og immuninteraksjon: Tarmmikrobiomet har en betydelig påvirkning på immunrespons. Dysbiose, ubalanse i tarmmikrobiota, kan bidra til metabolske forstyrrelser, fedme og andre ikke-smittsomme sykdommer.
- Immunmodulering og livsstilspåvirkning: Faktorer som kosthold, stress og fysisk aktivitet kan påvirke immunfunksjonen og derved også risiko for- og alvorlighetsgrad av kroniske sykdommer.
- Infeksjoner som triggere: Visse infeksjoner kan fungere som triggere for immunresponser som kan føre til eller forverre NCD. For eksempel har virusinfeksjoner vært knyttet til autoimmune sykdommer.
Nye metoder i moderne medisin: Forskning på immunterapi i behandling og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. Nyere Immunitetsforskning arbeider innen flere områder
1. Forståelse av betydningen av kronisk inflammasjon: En nøkkel ved hjerte-kar sykdommer og diabetes.
2. Immunterapi, tradisjonelt forbundet med kreftbehandling, er et raskt voksende felt innen behandling av kroniske sykdommer. Teknikker som immunsjekkpunkt hemmere og CAR-T-celleterapi har revolusjonert kreftbehandling ved å forbedre immunsystemets evne til målrettet ødeleggelse av kreftceller. Disse tilnærmingene blir tilpasset andre kroniske sykdommer.
3. Vaksinasjonsstrategier, terapeutiske vaksiner: Vaksiner utvikles for å stimulere immunresponser mot spesifikke proteiner eller celler assosiert med NCD. For eksempel kan vaksiner rettet mot kolesterolrelaterte proteiner bidra til å håndtere hjerte- og karsykdommer.
4. Oppdagelse av Biomarkører, som ved Alzheimer sykdom og Revmatoid Artritt. Monoklonale antistoffer og cytokinmodulering ved kroniske sykdommer.
5. Forskning på Tarm mikrobiom: Mikrobiomet og Immunsystemet er nært knyttet sammen, med gjensidig påvirkning på ulike nivå.
Barrierebeskyttelse og opptrening av immunsystemet
- Mikrobiomet hjelper til med å trene immunceller til å skille mellom skadelige patogener og ufarlige antigener, noe som reduserer risikoen for autoimmune lidelser.
- Mikrober forsterker tarmslimhinnen, og hindrer patogener i å komme inn i blodet.
Regulering av Inflammasjon
Mikrobielle metabolitter, som kortkjedede fettsyrer, støtter regulatoriske T-celler, som bidrar til å kontrollere betennelse og opprettholde immunbalansen.
GALT er en forkortelse for Gut-Associated Lymphoid Tissue (‘tarm-relatert lymfoid vev’). Det er et samlebegrep for ansamlingen av lymfatisk vev i tarmen. Mikrobiomet samhandler med GALT for å modulere immunresponser, med påvirkning av cytokinproduksjon og inflammasjon.
Dysbiose og Sykdom
Ubalanser i mikrobiomet kan føre til forstyrrelse i reguleringen av immunsystemet, noe som bidrar til tilstander som autoimmune sykdommer og allergier
Livsstil og ImmunHelse
Mikrobiomet påvirkes av ulike livsstilsfaktorer som enten kan fremme eller hemme immunhelsen. Ved å ta bevisste livsstilsvalg kan vi «dyrke» et sunnere mikrobiom. På den måten styrkes immunsystemet og med det reduseres risikoen for utvikling av kroniske sykdommer.
Kosthold rikt på frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og magre proteiner styrker immun funksjonen og reduserer inflammasjon. Ultraprosesserte matvarer, sukker og umettede fettsyrer kan svekke immuniteten og øke faren for utvikling av kroniske sykdommer.
Fysisk aktivitet: regelmessig aktivitet styrker immunresponsen og reduserer risiko for kroniske sykdommer som hjerte-kar sykdom og diabetes. Inaktivitet er forbundet med økt inflammasjon og metabolske forstyrrelser.
Søvn: optimal nattesøvn, både lengde og kvalitet, er avgjørende for et velfungerende immunsystem. Kronisk søvnmangel kan svekke immuniteten og øke risiko for tilstander som høyt blodtrykk og fedme.
Stresshåndtering: aktiv tilstedeværelse og avspenningsteknikker kan redusere påvirkning av stress. Kronisk stress kan undertrykke immunssystemet og bidra til utvikling av kroniske sykdommer.
Rusmidler som tobakk og alkohol kan svekke immunsystemet og utgjør hovedårsak til kreft og lungesykdommer.
Miljøfaktorer: forurensing og giftstoffer kan påvirke immunitet og øke mottakelighet for kroniske sykdommer.
Konklusjon, «Takeaway» -budskap
For å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer, kreves helhetlig og mangefasettert tilnærming. Hvis disse strategiene implementeres effektivt, kan det globalt sett redusere byrden av kroniske sykdommer.
Det er sammenheng mellom immunsystemet og kroniske sykdommer.
Helsefremmende livsstil er nøkkel til både forebygging av – og bedring av kroniske sykdommer.
15. mai 2025
