Sollys og vitamin D
Sommeren er på hell, men det kan fortsatt bli dager med sol utover høsten. Noen har planlagt tur til syden før vinteren. Sollys er helsefremmende, så fremt eksponering skjer etter anbefalte råd og en unngår solforbrenning. Sollys er vår fremste kilde til «vitamin D», som for øvrig ikke er et vitamin, men et steroid hormon. D-hormon produseres i huden ved eksponering for ultraviolett lys. D-hormon er viktig for kroppens opptak av kalsium, kalk, som er viktig byggestein i skjelettet. D-hormon er nødvendig for et velfungerende immunsystem og forebygging av sykdom. I hjernen har forskere påvist et mangfold av receptorer (mottakerprotein i cellemembran) for D-hormon og samtidig vist at hormonet har betydning for kognitive funksjoner og mental helse. Ved en rekke kroniske sykdommer påvises lave verdier av D-hormon i blodet. Tretthet, lavt energinivå, smerter og ømhet i muskulatur, kan ha sammenheng med lavt nivå av D-hormon i kroppen.
Etter den lyse årstiden er D- nivået i blodet på sitt høyeste, før det avtar gjennom høsten. Nå kan det være klokt å sjekke «vitamin D» nivå i blodet. Mange vil trenge tilskudd gjennom høsten og vinteren for å opprettholde optimal verdi. Mennesker med kroniske sykdommer vil ofte trenge D-tilskudd gjennom hele året.
Nattesøvn – nøkkel til helsegevinst
Helsegevinsten av god nattesøvn er ofte undervurdert i klinisk medisin. Det er god dokumentasjon på at regelmessig kvalitetssøvn nattestid er viktig for fysisk og psykisk helse, velvære og livskvalitet. Ikke for lite – ikke for mye søvn, det er nøkkelen til helsegevinst!
Behovet for mengde nattesøvn avhenger av vaner og aktiviteter på dagtid, helse og søvnmønster. Som optimalt for voksne, regnes 7-9 timers søvn pr. natt. Eldre voksne trenger kanskje bare totalt seks timers søvn, og kan med fordel ta en blund på dagtid. Noen ganger er det behov for mer søvn enn normalt, som etter anstrengende aktivitet eller reise. Andre ganger kan økt søvnbehov være tegn på underliggende sykdom. Oversøvn, eller lang søvn, er definert som å sove mer enn ni timer. Det beskriver en tilstand med både for lang nattesøvn og søvnighet på dagtid. Narkolepsi og andre søvnforstyrrelser forårsaker ofte hypersomni.
Både søvnmangel og oversøvn skaper ubalanse i det biologiske klokkesystemet i hjernen, døgnrytmer og tarmens mikrobiom. Dette gir uheldige ringvirkninger i ulike organsystem; nervesystem, hormonsystem, immunsystem. For lite eller for mye søvn er assosiert med en rekke helseproblemer og livsstilssykdommer. Personer som sover for mye eller for lite, har høyere total dødelighetsrisiko.
Det er nær sammenheng mellom søvn, døgnrytme og depresjon. Årsaken og virkningen kan ofte være uklar; om søvnproblem fører til depresjon eller depresjon er et resultat av søvnproblem, med enten for lite eller for mye søvn.
Søvnmangel og døgnrytmeforstyrrelse er ofte fremtredende hos pasienter med langvarige helseplager. Dette er med å forverre den totale helsetilstanden. Forskning viser blant annet at søvnmangel kan gi forstyrrelser i kroppens metabolisme og svikt i kognitive funksjoner. God nattesøvn er avgjørende viktig for hukommelse og innlæringsevne. Under nattesøvn skjer viktige prosesser og «renoveringsarbeid» i hjernen. Nattesøvn er viktig for at hjernen og derved kroppens ulike organsystem skal fungere optimalt.
Nyeste studier tyder på at søvnmangel kan endre sammensetningen av mikrober i tarmen og føre til ubalanse i kroppens mikrobiom. Dermed forstyrres også mikrobenes produksjon av hormoner, signalstoffer, immunstoffer og en rekke andre substanser som er nødvendig for god fysisk, mental og kognitiv helse. Tilstrekkelig god nattesøvn er nødvendig for god tarmhelse, og omvendt.
Oversoving
Likesom søvnmangel er en helserisiko og kan være tegn på underliggende sykdom, gjelder det samme for oversoving.Å sove over ni timer hver natt kan være et tegn på søvnforstyrrelser, psykiske lidelser eller andre helseproblemer. Hvis immunsystemet arbeider for å nedkjempe sykdomsprosesser, kan det gi økt søvnbehov. Å sove for mye kan i seg selv ha uheldig innvirkning på regulering av hormonsystem og immunsystem, øke fare for utvikling av depresjon, hjertesykdom, overvekt og andre livsstilssykdommer. Oversoving kan være tegn på en klinisk søvnforstyrrelse, som obstruktiv søvnapné eller narkolepsi.
Unngå å «sove frempå» etter en natts dårlig søvn. Det kan fort skape en «vond sirkel» med forstyrret døgnrytme og dårlig søvnkvalitet.
Årsaker til oversøvn og søvnighet på dagtid kan være flere:
Underliggende fysisk eller psykiske sykdom
Søvnforstyrrelser, inkludert søvnapné, søvnløshet og narkolepsi.
Depresjon og angst.
Overvekt, Diabetes
Hypotyreose (lavt stoffskifte)
Kroniske smerter
Bivirkning av medisiner
Helserisiko: Å sove for mye er knyttet til mange av de samme helserisikoene som ved å sove for lite;
Metabolske forstyrrelser, ubalanse i stoffskiftet og diabetes
Vektøkning
Fordøyelsesproblematikk
Hjerte- kar sykdom,
Depresjon
Hodepine og muskelsmerter
Redusert hukommelse og konsentrasjonsevne
Ulykker: svekket koordinasjon, reaksjonstid og beslutningstaking. Det gir økt risiko for ulykker, både i hjemmet og i trafikken.
Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno) ved Haukeland Universitetssjukehus, ledes av professor dr. med. Bjørn Bjorvatn. Med visjonen «God helse gjennom bedre søvn» formidles oppdatert kunnskap og praktisk informasjon, lett tilgjengelig på nettsiden.
«En god dag blir til om natten» Det er viktig med eksponering for dagslys, helst fra morgenen av. Det hjelper for regulering av døgnrytme og bedre søvnkvalitet. Dermed øker energinivået på dagtid.
Det er allerede midt-august og dagslyset avtar raskt. Det kan være klokt å finne frem dagslyslampen: i tyve minutter med 20 minutters avstand til lyskilde, eksponering med minst 10.000 lux hver morgen. Dagslys gjennom pupillen i øyet påvirker hjernen direkte via synsnerven. Dagslyslampen er ikke ultraviolett stråling og har derfor ingen innvirkning på vitamin D-produksjon i huden.
Spill på lag med lyset og døgnrytmene, det er nøkkelen til helsegevinst!
15. august 2024
