Tarmhelse

26 juni, 2023

Hippokrates, Legekunstens far, levde på 400 tallet f.Kr. Han hevdet at «All sykdom begynner i tarmen.» Først nylig har moderne vitenskap kunne bekrefte og verdsette hans utrolige antakelse. God tarmhelse gjør oss motstandsdyktige mot sykdom.

Tarmhelsen bestemmes av to forhold; tarmflora og tarmbarriere. For at tarmen skal være sunn og fungere som den skal, må vi ha en rik og balansert tarmflora og en velfungerende tarmbarriere.

Ubalanse i tarmflora betegnes dysbiose og er forbundet med sykdomsutvikling. Uttrykket «lekk tarm» ble opprinnelig benyttet i alternativ medisin. I dag er det et viktig tema i vitenskapelig litteratur. Studier viser at svikt i tarmbarrieren, kan være forbundet med utvikling av inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

Tarmen er et hult rør som strekker seg fra munnen til endetarmen og fungerer som kanal for inntak og uttak. Alt som kommer inn i munnen og ikke absorberes i blodbanen, blir skilt ut som avfall og kommer aldri inn i kroppen, men passerer ut i den andre enden. Tarmbarrieren tjener som en slags «portvakt», som bestemmer hva som skal komme inn i kroppen. Tynntarmen fungerer som fordøyelses- og absorbsjonsorgan for næringsstoffer, men også som immunforsvarets første vokter og mekaniske barriere. I tykktarmen skjer nedbrytning av fett, samtidig som vann og salter tas opp fra tarminnholdet. Tykktarmen er rik på mikrober, som produserer både vitaminer, hormoner, signalstoffer og substanser til immunsystemet.

Under normale forhold fungerer tarmbarrieren godt. Hvis det oppstår lekkasje i barrieren, vil stoffer som ikke bør trenge igjennom tarmbarrieren, slik som store proteinmolekyler og bakterie toksiner, komme inn i blodbanen. Kroppen oppfatter disse partiklene som fremmede angripere, noe som utløser reaksjon i immunforsvaret. Dette kan bidra til utvikling av inflammatoriske og autoimmune sykdommer.

Økt tarmpermeabilitet er en grunnleggende årsak til malabsorpsjon med påfølgende underernæring. Ved visse sykdomstilstander i tynntarmen, som for eksempel ved glutensensitivitet/cøliaki, kan permeabiliteten til store molekyler øke mens permeabilitet til små molekyler reduseres på grunn av skade på tarmoverflatens mikrotarmtotter (mikrovilli). Da kan det bli mangel på mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Videre fører malabsorpsjon til forstyrrelser i tykktarmens mikrobe-flora, noe som kan ha negativ innvirkning på metabolisme og immunforsvar.

Forskere har identifisert et protein, Zonulin, som øker tarmens permeabilitet i både mennesker og dyr. Det ble oppdaget i 2000 av Alessio Fasano og teamet hans ved University of Maryland School of Medicine.

Daglige vaner kan påvirke tarmhelsen

Psykisk stress, mangel på søvn, ubalansert spising og flere andre faktorer påvirker tarmhelsen og derved også vår generelle helse.

Tarmbarrieren består av celler i tarmen, lag med slim og lag av immunsystemet. Tarmbarrieren hindrer inntrengning av ikke-matvarer og ulike forurensninger fra tarmhulen inn i blodet, likesom tarmveggen fungerer som en sil for hva som skal komme inn i blodet. Når det er skade i tarmbarrieren, vil skadelige molekyler og partikler kunne passere inn i blodbanen. Immunforsvaret responderer på fremmedlegemene, noe som fører til betennelsesprosess både lokalt og i andre organsystem.

Hva kan skade tarmbarrieren?

Gluten, infeksjon, toksiner, stress og alderdom kan føre til at tarmcellene frigir zonulin, proteinet som oppløser den tette foringen i tarmbarrieren. Tarmveggen blir porøs, og skadelige stoffer og ufordøyde proteiner fra tarmen, passerer og tas opp i blodbanen. Dette kan føre til matvareintoleranse og autoimmune reaksjoner.

1. Gluten: Gluten er et protein som finnes i hvete, bygg, rug og spelt. Gluten fører til inflammasjon hos personer med cøliaki. Tynntarmens slimhinne blir betent, tarmtottene ødelegges og næringsstoffer fra maten blir mangelfullt absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer. Det er også en stor gruppe mennesker som lider av en følsomhet for gluten som ikke er cøliaki. De kan ha symptomer fra fordøyelsessystemet eller andre organsystem, etter å ha spist gluten.

2. Industrielle frøoljer: Industrielle frøoljer er bearbeidede oljer som rapsolje, maisolje, bomullsfrøolje og soyaolje. Disse oljene er rike på omega-6 fettsyrer som fremmer betennelse. Inntak av disse oljene er forbundet med inflammatoriske prosesser i tarmen og skade på bakteriebalansen i tarmen.

3. Bearbeidede karbohydrater finnes i produkter som mel og sukker. På den annen side er ubearbeidede karbohydrater til stede i naturlige produkter som søtpoteter og frukt. De bearbeidede karbohydratene fremmer inflammatoriske prosesser og skader balansen mellom tarmbakterier. Ubearbeidede karbohydrater derimot, fremmer tarmhelsen, fordi disse matvarene stimulerer de ønskede tarmbakteriene.

4. Kunstige mattilsetningsstoffer: En studie utført ved Weizmann-instituttet i 2022 viste at kunstige søtningsmidler førte til endringer i sammensetningen av tarmbakterier og forstyrrelse av sukkertoleransen. Et annet stoff som kalles maltodekstrin og som brukes til å tykne matvarer og konservere bearbeidet mat, forårsaker at skadelige bakterier fester seg til tarmveggen.

Stoffet karragenan ekstrahert fra alger og brukt til å tykne og standardisere mat, kan føre til oppblussing av inflammatoriske tarmsykdommer. Stoffene polysorbat 80 og karbometylcellulose er to av de vanligste fortykningsmidlene i bearbeidet næringsmiddelindustri, og begge øker «lekk tarm-

fenomenet». Stoffet titandioksid som brukes til bleking og polering, kan gi betennelsesprosesser i tarmen. For å opprettholde en sunn tarm anbefales det å unngå alle disse stoffene.

5. Stress: Kronisk stress svekker immunforsvaret og derved kroppens evne til å bekjempe fremmede inntrengere, som patogene bakterier og virus. Dette kan føre til betennelse og lekk tarm. Langvarig psykisk stress skader tarmbarrieren slik at uønskede bakterier og toksiner kommer inn i blodet og kan føre til lokal eller utbredt inflammasjon.

6. Mangel på fysisk aktivitet, overtrening: Regelmessig fysisk aktivitet fremmer spredning av gunstige bakterier i tarmen, inkludert bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer som bidrar til god tarmhelse. Mangel på fysisk aktivitet er forbundet med økning i inflammatoriske prosesser i tarmen. Det er viktig å merke seg at mens regelmessig trening bidrar til god tarmhelse, fører overdreven trening til lekk tarm og endrer sammensetningen av tarmbakterier til det verre.

7. Søvnforstyrrelser: Biologiske klokker i kroppen fungerer i syklus på rundt 24 timer. Ved søvnforstyrrelser, kommer hjernens biologiske hoved-klokke i utakt. Det er vist at tarmmikrobene også fungerer etter vår biologiske klokke. Utakt eller ubalanse i den biologiske klokken, fører til forstyrrelse i den normale bakteriebalansen i tarmen og økt risiko for betennelsesprosesser.

Det viser seg at selv to netter på rad med dårlig søvn kan føre til negative endringer i tarmens mikrobiom. Derfor er det viktig å sørge for god søvn, slik at den biologiske klokken fungerer som den skal.

8. Behandling med antibiotika: Antibiotika kan ha negativ påvirkning på tarmmikrobiomet, med reduksjon i mangfold og mengde av de ønskede mikrobene. Derved kan det bli overvekst av uønskede mikrober. Et eksempel på det er bakterien Clostridium Difficile, som kan forårsake diaré og alvorlig sykdom. I tillegg kan antibiotika øke risiko for utvikling av antibiotika resistente bakterier. Derfor er det viktig at antibiotika kun brukes ved en klar medisinsk indikasjon.

9. Antacida: Medisiner som brukes til å behandle halsbrann, syrepumpe-hemmere som for eksempel Omeprazol, reduserer utskillelsen av magesyre. Når det skilles ut optimal mengde magesyre, hindres uønskede bakterier å komme inn i tarmen. Bruk av legemidler som hemmer syresekresjon, fører til reduksjon i magesekkens surhetsgrad. Derved kan uønskede bakterier få gode livsbetingelser i tarmen og føre til betennelsestilstand.

10. Giftige stoffer i miljøet: Vi eksponeres for et økende mangfold av kjemiske stoffer i miljøet vårt. Et av resultatene av denne eksponeringen kan være skade på tarmbakteriene og en inflammatorisk prosess i tarmen. Bisfenol A, et stoff som finnes i servise av plast og i kvitteringer trykt på termisk papir, skader bakteriebalansen i tarmen og fører til betennelse.

Stoffet triclosan som finnes i hånddesinfeksjonsmidler og andre hygieneprodukter, skader også balansen av tarmbakterier og fører til inflammatoriske prosesser. Plantevernmidler som brukes i landbruket, inneholder et stoff som heter glyfosat som skader tarmbakteriene og fungerer som et antibiotikum i tarmen.

Hvordan forbedre tarmhelsen?

Spis rene produkter og mat rik på næringsstoffer, unngå bearbeidet mat. Mat rik på kostfiber er bra for tarmbakteriene.

Hvis du har intoleranse for en bestemt matvare som for eksempel gluten, sørg for å unngå det.

Håndter stress, unngå negativt stress. Vedvarende stress kan skade tarmhelsen. Det er viktig regelmessig å praktisere gode metoder for stressreduksjon, som for eksempel pusteteknikker og avspenningsøvelser, musikk og naturopplevelser.

Regelmessig fysisk aktivitet, men unngå overtrening.

Ta vare på gode sovevaner og faste sovetider.

Antibiotika bare når det er nødvendig og foreskrevet av lege. Begrens eksponeringen for giftige stoffer i miljøet: Nekt høflig å ta kvitteringer, bruk redskaper av glass eller rustfritt stål til maten, spis mat som ikke er sprayet med sprøytemidler, og bruk rengjøringsmidler og kosmetikk laget av naturlige materialer.

Dr. Elisabeth Dramsdahl, juni 2023

Andre innlegg

Utfordringer gir nye muligheter!

Utfordringer gir nye muligheter!

Utfordringene står i kø, i verden og i det enkelte menneskets liv. Koronakrisen ble avløst av krig i Europa og nå krig i Midt-Østen og trusler om at hele verden står i krig. Samtidig kan vi ikke stole på at media formidler sannheten. Kildene som benyttes, kan være...

Dødehavstiftelsens HelseWebinar

Dødehavstiftelsens HelseWebinar

Det har vært mange gode tilbakemeldinger etter webinaret 29. november. Dr. Marco Harari holdt et spennende foredrag hvor han presenterte en sammenfatning av de 10 største trendene som vil revolusjonere helsetjenesten i år 2024. Det er flere utfordringer. En befolkning...

Musikkens samspill med Hjernen

Musikkens samspill med Hjernen

MUSIKK - vår livslange følgesvenn til helse og livskraftGjennom hele livet preges vi av rytmer og musikk. Barnet i mors liv vokser til rytmen av mors hjerteslag og mange mødre synger til barnet under svangerskapet. Etter fødselen er babytreff med sang og musikk blitt...