Dr. Marco Harari, undervisningswebinar 25. februar 2026, handlet om betydningen av pasientens stemme i helsetjenesten. Vi gir her et kort sammendrag av viktige punkter.
Det er flere grunner til at pasientens stemme ofte blir oversett i helsevesenet. Leger er overbelastet og har ofte dårlig tid, noe som begrenser pasientens muligheter til å dele detaljer under legebesøket. Legenes kunnskap gjør at de ofte raskt kan forstå situasjonen, og noen ganger ser pasientens innspill som unødvendig.
Andre årsaker kan være at mange konsultasjoner nå foregår via e-post eller telemedisin, noe som begrenser pasientenes mulighet til å uttrykke seg fullt ut. Dessuten blir pasientene selv stadig mer kunnskapsrike. Noen ganger kan informasjon fra internett føre til selvdiagnostisering og valg av behandling. Dermed føler pasientene mindre behov for å diskutere med legen, siden de allerede har funnet svaret.
Tre publikasjoner som tar opp temaet
Pasientene er i en unik posisjon til å bidra til kvalitet i heletjenesten. De har erfaring fra hele omsorgskjeden, like fra primærhelsetjenesten til spesialisttjenesten og sykehus, til rehabilitering og oppfølging i allmennhelsetjenesten. Helsepersonell derimot, erfarer bare et øyeblikksbilde av pasientens helsereise i tjenestekjeden.
Pasientens stemme betyr kvalitet på helsetjenester
I de siste årene har ledere i helsevesenet snakket mye om pasientsentrert omsorg – altså at pasientenes behov, ønsker og opplevelser skal stå i sentrum. Samtidig vil man levere effektiv omsorg. Men i praksis fungerer ikke dette fullt ut. Pasientene har fortsatt lite påvirkning på det som virkelig betyr mest for dem, for eksempel hvilke behandlingsvalg som tas, hvordan tjenester er organisert, eller hvordan hverdagen deres påvirkes.
Uten pasientens stemme – ingen god helsetjeneste!
«Smerte er et godt eksempel på hvordan vi har overmedisinert og heller ikke lyttet til pasientens stemme.» Calum A. Macrae, MD, PhD
Pasientens stemme er viktig fordi den gir innsikt i symptomer, livskvalitet, bivirkninger og behov som kliniske målinger ikke fanger opp. Pasientens stemme er nøkkelen til moderne persontilpasset medisin. Pasientens stemme forbedrer beslutninger, sikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.
Pasientstemme = Kvalitet i helsetjenester
Hva er RWE‑studier? RWE = Real‑World Evidence, bygger på data fra virkeligheten (journaler, registre, apper, pasientrapporterte data). Viser hvordan behandling faktisk fungerer i vanlig klinisk praksis, ikke bare i kontrollerte studier.
Pasientens stemme er blitt en sentral datakilde. Pasientrapporterte symptomer, livskvalitet og erfaringer brukes systematisk i RWE‑studier og påvirker analyse og konklusjoner. Kombinasjonen av virkelighetsdata og pasientperspektiv gir mer presise beslutninger, bedre tilpasset behandling og økt pasienttrygghet.
Pasientens Stemme er nødvendig for å sikre god helsetjeneste!
Pasientens stemme er informasjon som kommer direkte fra pasienten om hvordan han/hun opplever egen helse, symptomer, livskvalitet og behandling, uten tolkning fra helsepersonell.
Den uttrykker pasientens erfaringer, behov, preferanser og prioriteringer, og brukes for å forbedre behandling, beslutninger og resultat.
Pasientens stemme er viktig fordi den gir direkte innsikt i hvordan behandling, symptomer og sykdom påvirker pasientens liv – noe kliniske målinger alene ikke fanger opp. Den bidrar til mer treffsikker, persontilpasset og trygg behandling, og styrker kvaliteten på beslutninger i helsevesenet. Pasienter er partnere i helsetjenesten og ikke passive mottakere.
Fra Pasientperspektiv:
- Del plager og symptomer med legen
- Spør og be om forklaring
- Uttrykk personlige ønsker og mål
- Delta aktivt i beslutningstaking
Hos legen handler det om å være aktiv og tydelig om egen helsesituasjon. Når pasienten deler sine plager og symptomer med legen, får helsepersonell et mer presist bilde av situasjonen. Ved å stille spørsmål og be om forklaringer, sikrer pasienten at han eller hun forstår egen diagnose og behandling. Det er også viktig å uttrykke personlige ønsker og mål, slik at behandlingen kan tilpasses det som faktisk betyr mest for pasienten. Når pasienten deltar aktivt i beslutninger, styrker det både trygghet, mestring og kvaliteten på omsorgen.
Fra Medisinsk Personell perspektiv:
- Benytt åpne spørsmål
- Praktiser aktiv lytting
- Valider følelser og bekymringer
- Dokumenter pasientens preferanser
Fra helsepersonellets ståsted er pasientens stemme avgjørende for å gi trygg og treffsikker behandling. Ved å benytte åpne spørsmål inviteres pasienten til å dele informasjon som ellers kunne blitt oversett. Aktiv lytting gjør det mulig å fange opp både det som sies og det som ligger mellom linjene, og gir et dypere innblikk i pasientens opplevelse. Når helsepersonell validerer pasientens følelser og bekymringer, skaper det tillit og styrker samarbeidet. Å dokumentere pasientens preferanser sikrer at behandlingen planlegges i tråd med pasientens verdier og mål, og at hele teamet arbeider etter samme forståelse.
Pasientens stemme er viktig ved langvarige sykdomstilstander
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt:
Ved lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, er det helt avgjørende å lytte til hva pasienten selv ønsker og verdsetter.
Pasientens stemme hjelper oss å:
- Gi omsorg i tråd med deres egne verdier og ønsker.
Det betyr at behandlingen formes etter hva som er viktig for pasienten – enten det handler om ro, nærvær, åndelighet, smertefrihet eller noe annet. - Bevare verdighet, trygghet og livskvalitet.
Når pasienten blir hørt, opplever de større kontroll og respekt, noe som gir bedre komfort og en mer meningsfull siste fase. - Støtte familien og helsepersonell i å ta gode, informerte valg.
- Når pasientens ønsker er tydelige, blir det lettere for både pårørende og klinikere å vite hva som er riktig for akkurat denne personen.
Kroniske Smerter:
Ved kronisk smerte er det ekstra viktig å lytte til pasienten, fordi smerte alltid oppleves subjektivt. Når vi tar pasientens egen beskrivelse på alvor, reduserer vi risikoen for både under‑ og overbehandling. Samtidig gir det et tryggere grunnlag for å ta beslutninger sammen, slik at behandlingen blir bedre tilpasset den enkeltes behov.
Mental Helse:
For god mental helsebehandling er det viktig å lytte til pasienten. Når vi forstår hva som utløser utfordringer og hvilke mestringsstrategier som fungerer for personen selv, kan hjelpen tilpasses bedre. Pasientens egne mål bør være styrende for behandlingen, slik at det som gjøres faktisk oppleves meningsfullt. Når man får tidlig og tydelig informasjon om hva som skjer og man vet hvilke muligheter som finnes, blir resultatene bedre.
Kronisk sykdom:
Når man lever med kronisk sykdom, er pasientens egne observasjoner ofte nøkkelen til å fange opp endringer tidlig. Det gjør det mulig å justere tiltak og behandling før problemer vokser. Ved å lage selvstyringsplaner sammen med pasienten, blir det lettere å finne løsninger som faktisk fungerer i hverdagen. For eksempel kan diabetesbehandling fokusere på livsstilsfaktorer og endring i livsstil, basert på rutiner og erfaringer, noe som gir bedre kontroll og bedre helse over tid.
Sjeldne sykdommer:
Ved sjeldne sykdommer blir pasienten ofte ekspert på sin tilstand, fordi helsepersonell ikke har erfaring med akkurat denne diagnosen. Pasientens egne observasjoner kan være avgjørende for å komme frem til riktig diagnose, siden symptomene ofte er uklare og uvanlige. I tillegg er pasientens engasjement en viktig drivkraft for forskning. Mange fremskritt skjer nettopp fordi pasienter og familier bidrar med kunnskap, initiativ og pågangsmot.
Gevinst av Pasientens Stemme
Fordel for pasienten:
Når pasienten deltar aktivt, får de en bedre forståelse av egen tilstand og hva som påvirker den. Det gir økt selvtillit og engasjement i behandlingen. Samtidig kan helsepersonell tilpasse omsorgen bedre til den enkeltes behov. Det gjør at pasienten følger opp behandlingen bedre, noe som gir bedre behandlingsresultat.
Fordel for helsepersonell:
Mer presis diagnostikk – Færre misfortåelser – Sterkere terapeutisk allianse – Høyere tilfredshet
Når helsepersonell lytter aktivt til pasienten, får de et tydeligere bilde for presis diagnostikk. Det reduserer risikoen for misforståelser. Samtidig styrkes samarbeidet og tilliten mellom pasient og behandler, terapeutisk allianse, noe som gjør arbeidet både lettere og mer meningsfullt. Dette bidrar også til økt jobbtilfredshet og mindre risiko for utbrenthet hos helsepersonell.
Tiltak som kan styrke pasientens stemme
Det er verdifullt om legen praktiserer aktiv lytting og tilbakemelding under konsultasjonen, og viser interesse for pasientens bekymring og mål. Det kan være klokt å unngå sjargong i samtale med pasienten.
Det kan være nyttig med bruk av pasientrapporter, PROMs (patient reported outcome measures) måleverktøy der pasienten selv rapporterer hvordan de har det, for eksempel om symptomer, funksjon, livskvalitet eller behandlingseffekt.
Teknologi som styrker pasientens stemme:
- Pasientportaler, digitale innloggingssider, som for eksempel HelseNorge‑portalen, som fungerer delvis som en pasientportal.
- Symptomsporingsapper, apper for symptom-registrering
- Telemedisin
- Digitale spørreskjemaer og PROMs (standardiserte skjemaer der pasienten rapporterer sin egen helse, funksjon og livskvalitet.)
Organisatorisk Praksis for å styrke pasientdeltakelse:
Patient advisory counsils Dette betyr grupper der pasienter og pårørende samarbeider med helsepersonell for å forbedre helsetjenestene. Det handler om å involvere pasienter i strategiske beslutninger, ikke bare i egen behandling.
Co-designing educational materials Pasienter og helsepersonell lager informasjonsmateriell sammen.
Hesepersonell har medisinsk kunnskap, mens pasienten vet hva som faktisk er forståelig, relevant og nyttig. Resultatet blir ofte klarere, enklere og mer treffsikker informasjon.
Staff training in communication and empathy Trening i kommunikasjon og empati, handler om kompetanseheving for helsepersonell i: aktiv lytting, tydelig og trygg informasjon, empati og forståelse for pasientens perspektiv, håndtering av vanskelige samtaler, relasjonsbygging. Målet er å forbedre pasientopplevelsen, øke trygghet og styrke samarbeidet mellom pasient og behandler.
Praktisk veiledning
For pasienten kan det kan være hensiktsmessig å føre dagbok og forberede spørsmål i forkant av legetimen. Noen kan ha nytte av å ta med seg en støtteperson til legetimen, slik at de i etterkant kan diskutere. Det er viktig å spørre om ulike alternativ og muligheter ved eventuelle tiltak og behandlinger.
Medisinsk personell kan styrke pasientens stemme på ulike måter ved å:
I. Create a safe environment: Skape et trygt og støttende miljø der pasienten føler seg ivaretatt. Det handler om både fysisk trygghet (et rolig, privat rom) og emosjonell trygghet (en varm, respektfull og ikke‑dømmende holdning).
II. Allow time for patients to speak: Gi pasienten tilstrekkelig tid til å uttrykke seg uten å bli avbrutt. Hensikten er at pasienten skal få legge fram sine bekymringer, symptomer, tanker og følelser i sitt eget tempo.
III. Validate emotions: Å validere følelser betyr å anerkjenne at pasientens emosjonelle reaksjoner er forståelige og legitime. Det betyr ikke nødvendigvis at du er enig, men at du viser respekt og forståelse.
IV. Encourage shared decision‑making: Inkludere pasienten aktivt i valg knyttet til behandling, undersøkelser og videre plan. Helsepersonell deler kunnskap og alternativer, mens pasienten deler sine preferanser – og beslutningen tas sammen.
Hovedbudskap – «Key takeaways» Pasientens stemme er helt nødvendig og kan ikke velges vekk
Pasientens stemme er essensiell, ikke valgfri. Pasientens perspektiv må alltid inkluderes. Pasientens stemme er en grunnleggende forutsetning for god helsehjelp. Når helsepersonell lytter aktivt til pasientens erfaringer, behov og mål, legger det grunnlaget for empatisk, trygg og effektiv behandling som er tilpasset den enkelte.
«Pasientens stemme er viktig fordi god behandling starter med at du blir sett, hørt og tatt på alvor. Når du får fortelle hvordan du har det, kan helsepersonell gi omsorg og hjelp som passer for deg.»
Søren Kierkegaard skriver om kunsten å hjelpe. Han formulerer noen av de mest siterte og grunnleggende prinsippene for det vi i dag kaller empatisk kommunikasjon, møte med den andre og hjelpekunst. Disse brukes ofte i helsefaglig utdanning, medisinsk etikk og pasientkommunikasjon.
«At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst.»
Kierkegaard understreker også at: «Hjelperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe… det at hjælpe er ikke at herske, men at tjene…»
«For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han – men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer.»
Søren Kierkegaard(1813- 1855 København) var dansk teolog og filosof ogregnes ofte som den kristne eksistensialismens far.
Mars 2026
