MUSIKK – vår livslange følgesvenn til helse og livskraft
Gjennom hele livet preges vi av rytmer og musikk. Barnet i mors liv vokser til rytmen av mors hjerteslag og mange mødre synger til barnet under svangerskapet. Etter fødselen er babytreff med sang og musikk blitt vanlig mange steder. Pasienter med musikk på ørene under kirurgisk inngrep, har mindre smerter og raskere tilfriskning etter operasjonen. Hos mennesker som mister hukommelsen slik som ved demens, har opplevelse av musikk vist seg å være lengst bevart og en viktig kommunikasjonskanal i den siste fasen av livet. Sangkor for mennesker med aldersdemens opprettes mange steder i landet. Og vi fortsetter å synge i begravelsen.
Musikk som åndelig uttrykk og tilbedelse er viktig i flere religioner. For mer enn 3000 år siden var musikk sentralt i Templet i Jerusalem. I Bibelen kan vi lese at når tungsinnet plaget kong Shaul, var det Davids harpespill som jaget de tunge tankene vekk. Mange bibelske tekster snakker om musikkens kraft til å gjenopprette sjelen. Musikkens helsefremmende egenskaper er kjent gjennom historien til alle tider. Livet er fylt av musikk og forholdet vårt til musikk kan ha stor effekt på livslang læring. Musikk kan ha en viktig rolle i helsefremmende arbeid. Sang og musikk kan bidra til bedre helse, trivsel og livskvalitet for mennesker i alle livets faser.
Musikk for hjernen – livslang endringspotensiale
Vi hører med hjernen, ikke med ørene. Musikk er en god måte å trene hjernen på! Ved å lytte til, synge eller spille instrument, stimuleres alle deler av hjernen. Å utøve musikk er «multisensorisk» trening for hjernen. Musikk er struktur, matematikk og arkitektur, og er basert på forhold mellom en tone og den neste. Hjernen må bearbeide betydelig mengder data for at vi skal kunne oppleve lydbølgene som musikk.
Hjernen har unike evner til å endre seg og er i konstant endring hele livet. Alt vi sanser setter spor i hjernen; sanseorganene tar inn informasjon fra omgivelsene og formidler stimuli videre til hjernen via hjernenervene. Lydsignaler blir lydbølger som omformes til elektriske signaler i hjernen. Nevroplastisitet er betegnelsen på hjernens unike evne til endring og nydannelse av celler, koblinger og nettverk. Derved kan vi lære nye ting hele livet. Musikk har en spesiell evne til å frembringe følelser og formidle emosjonell informasjon. Det er kort vei fra musikk til følelse. Musikk kan aktivere hjernens belønningssystem, noe som også bidrar til hjernens unike endringspotensiale.
Overkommando og lederansvar
Følelsene våre er forankret i biologiske strukturer som ligger dypt inne i hjernen, de limbiske strukturene. De omfatter senter for frykt (amygdala), hukommelse (hippocampus), autonom og hormonell regulering (hypothalamus), belønning, motivasjon og læring (nucleus accumbens) og hjernens portvakt, talamus. Talamus sorterer informasjon som mottas via sanseorganene, sansestimuli, og videresender informasjonen til hjernebarken. Hjernebarken, cortex, representerer den kognitive delen av hjernen og er sjefskommandøren som styrer aktivitetene i resten av hjernen. Som et tett nettverk av nerveceller, nervetråder og nervebaner med flerveis kommunikasjon, omgir hjernebarken resten av hjernen, og kommuniserer med alle de andre delene av hjernen.
Den menneskelige cortex har utallige folder, noe som gir en stor overflate med plass til flere nerveceller på et mindre volum. Blant pattedyrene er menneskets hjernebark den største og mest avanserte. Den gjør det mulig å overstyre drifter og følelsesmessige reaksjoner. Hvis ikke hjernebarken fungerer som den skal, vil mer primitive deler av hjernen styre adferden. Den fremre delen av hjernebarken har et «tungt lederansvar». Gjennom rollen som administrator for kroppen, har den en utfordrende og viktig oppgave. Impulser skal kontrolleres og avgjørelser skal fattes, viktige deler av personligheten har utgangspunkt her.
«Musikk gir Hjernekraft og Livsstyrke» – Trening gjør mester!
Fysisk trening fører til endringer i de deler av hjernen som styrer de aktuelle musklene. Hukommelsestrening gir strukturelle forandringer i hippocampus. Det er vist at aktiviteter med høy grad av sensorimotorisk kompleksitet, gir størst forandring i hjernen, som for eksempel ved musikk-utøvelse. Pianospill karakteriseres ved repetisjoner, følelsesmessig aktivering og aktivering av hjernens belønningssystem. Å utøve musikk er «hjernetrim» som kan styrke hukommelsen, skjerpe oppmerksomhet og konsentrasjonsevne og forbedre leseevnen. Musikk stimulerer hjerneutviklingen fra tidlig alder. Ulike hjernefunksjoner, inkludert hørsel, syn, bevegelse og sosial bevissthet, påvirkes av musikktrening. Musikk er viktig i livslang læring.
Forskning innen kognitiv neurovitenskap får stadig mer oppmerksomhet. Studier av hvordan musikk kan påvirke fysiologiske prosesser og hjernens struktur, gir oss en unik mulighet til bedre å forstå hvordan hjernen er organisert. De siste 20 årenehar teknologiske fremskritt innen hjerneavbilding (funksjonell magnetisk resonansavbildning fMRI og positronemisjonstomografi PET) gjort det mulig å studere hvordan sansestimulering påvirker hjernen. Musikk er vist å kunne endre et komplekst fysiologisk nettverk av sammenkoblede system i hjernen. Det limbiske systemet er sentralt, sammen med hjernebarkens prefrontale område og de ulike sensoriske områdene av hjernebarken.
Det limbiske systemet, også kalt «følelseshjernen», er den delen av hjernen som gjør det mulig å oppleve følelser. En grunn til at musikk har en så umiddelbar innvirkning på oss, er den raske prosesseringen i det limbiske systemet. Her sitter også senteret for hjernens belønningssystem. Slik kan musikk gi følelsesmessig opplevelse av velbehag og avslapning og samtidig styrke kognitive funksjoner, som konsentrasjon og fokusering.
Likesom musklene blir sterkere ved kroppslig trening, vil også hjernen bli sterkere jo mer vi trener den. Hjernens neuroplastisitet er evnen til forandring gjennom påvirkning. Hjernen er plastisk og formes lett. Nervesystemet har en unik kapasitet til å endre seg som svar på stimulering eller mangel av sådan. Musikk-utøvelse stimulerer til nevromodulering, med nydannelse av nervebaner og nervetilkoblinger, synapser. Etter musikktrening arbeider hørselssenteret i hjernen mer effektivt. Musikktrening gir bedre leseferdigheter, bedre evne til å uttrykke følelser og bedre sosio-emosjonell bevissthet. Hos profesjonelle musikere er flere hjerneområder spesielt velutviklet, med større masse og høyere funksjonsnivå. Det gjelder i særdeleshet hjerneområdene for hørsel, syn og finmotorikk/bevegelse.
Hvordan musikk påvirker funksjoner i hele hjernen, er et nylig utviklet fagfelt innen nevrovitenskapen, med en eksplosjon av forskningsaktiviteter. Musikk påvirker menneskelig atferd. Forskning har vist at å lytte til musikk kan redusere angst, depresjon, blodtrykk og smerte. Søvnkvalitet og humør blir bedre, og mental årvåkenhet og hukommelse skjerpes.
Gjennom aldringsprosessen kan musikk bidra til å opprettholde et sunt sinn. Å lytte til eller utøve musikk gir en total hjernetrening. Mennesker med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson, reagerer positivt på musikk. I siste stadium av Alzheimer sykdom kan det være vanskelig å få kontakt med pasienten, som knapt reagerer på stimuli og mangler evnen til å respondere. Å lytte til musikk de gledet seg over i yngre alder, kan gjøre at de kvikner til. Øynene lyser opp, kroppen beveger seg etter rytmene og de kan også begynne å synge til musikken. Dette vises igjen på hjerneavbilding, fMRI, der forskjellige deler av hjernen viser økt aktivitet.
Naturens musikk – Hele skaperverket synger
Grunnelementene i musikk er lyd og rytme. Det gjelder også naturen. Lydhastighet i vann er raskere enn i luft. Sjøpattedyr kommuniserer med lydbølger under vann. Det samme gjelder fisk. Lydene fra dyr, fugler, rennende vann, blader i vinden, og rytmene i regnet, bølgene, solens oppgang og nedgang; alt er vevet nøye sammen i struktur og orden. Musikkens rytme gjenspeiles også i planetenes bevegelser og årstidenes syklus. Naturens symfoni av lyd og rytme har inspirert mange komponister fra ulike perioder innen klassisk musikk, slik som Händel, Haydn, Vivaldi, Beethoven, Schubert og Debussy.
Naturlyder eller naturens musikk, har en gunstig effekt på menneskers helse. Det var også kjent i antikken. De gamle grekerne elsket naturen, noe som kommer frem i deres mytologi. Greske myter og natur er iboende forbundet, og viser at Gud, mennesker og Moder Natur danner en uadskillelig enhet. Naturen er en kilde til liv, likesom skaperen taler til mennesket gjennom skaperverket.
Jevnlig kontakt med jord, planter og dyr er med å bygge immunforsvaret. Det er vist at lydene fra naturen påvirker hjernen og hjelper oss å fokusere her og nå. Det reduserer stress og angst og skjerper hukommelsen. Musikken i naturen hjelper til i synkroniseringen av hjernefunksjonene, styrker positivt tenkesett og livsanskuelse og gir sinnsro og trivsel.
Naturopplevelser bidrar til en sunn følelsesmessig utvikling. Barn som i oppveksten preges med naturkontakt, vil ha med seg en kilde til helse og livskraft resten av livet. Musikk er vår livslange følgesvenn til helse og livskraft.
30. november 2023
Elisabeth Dramsdahl
